Landskapet som dukket opp da isen omsider smeltet, var skurt bart.
Forskere ved UiT Norges arktiske universitet har tatt bunn-prøver fra ti innsjøer helt nord i landet. Der skjulte det seg en historie om hva som skjedde da landet igjen skulle dekkes av planter.
Tusenvis av biter av plante-DNA var å finne i sedimentlagene på bunnen av innsjøene.
Blader og annet rask fra plantene hadde blåst ut i vannet, eller var ført med bekker. Restene ble liggende på bunnen av innsjøen og DNA-spor fra dem er bevart frem til i dag.
Dette gir forskere en detaljert oversikt over hvordan miljøet endret seg i nord på slutten av istiden og fremover. Resultatene er publisert i tidsskriftet Science Advances.
16.000 år
Den nye studien bygger på samme prøver som lå bak en stor studie publisert i fjor.
Den viste at det biologiske mangfoldet fortsatte å øke igjennom de siste 10.000 år. Pollenstudier hadde derimot tydet på en stabilisering eller nedgang.
Nå har forskerne sett nærmere på økosystemet og hva som styrte når forskjellige planter dukket opp.
- De tidligste prøvene vi analyserte var opp til 16.000 år gamle og dermed eldre enn tidligere vegetasjonsrekonstruksjoner fra Nord-Norge, forteller âDorothee Ehrichâ, forsker ved Institutt for arktisk og marin biologi ved UiT på e-post.
(Foto: Margo Photography / Shutterstock / NTB)
Som Svalbard i dag
Det begynte med mose og urter, sammen med noen gressarter. Et lavt grønt teppe begynte å dekke de ellers bare fjellene og slettene.
I begynnelsen minnet landskapet om det man kan se på Svalbard i dag, forteller professor ved
