Posthornet
07.09.2022
Doris Bente Kristiansen har vasket seg gjennom 44 år på Forsvarets veteransenter. Det bare ble sånn.
- Tror du livet er bestemt? Det tror jeg.
Når livets lengste fase nå er over, er det lite Doris Bente Kristiansen ser tilbake og angrer på. Arbeidslivet har vært fint, det. Det bare ble sånn, ikke noe mer å lure på.
Renholdsbetjenten kunne egentlig tenkt seg å jobbe i Nordsjøen eller i en barnehage. Hun skulle bare være på Bæreia i Kongsvinger til hun fant noe annet. Bare til hun visste hva hun ville. Bare litt til. Og litt til.
Men livet var bestemt. Det var der hun skulle være.
Da Doris mottok Norges Vels medalje for lang og tro tjeneste etter 30 år på Bæreia, sa hun til lokalavisen at hun håpte å bli der til hun gikk av. I sommer takket hun for seg etter 44 år.
Forsvarets veteransenter på Bæreia har blitt en del av henne. Og hun en del av senteret.
Med varmt hjerte
En mann med mørke solbriller og grønn militærskjorte kommer gående. Han hilser de ansatte på ekte militært vis. Rake bein og høyre hånd til pannen.
Tre stjerner på hver skulder forteller at det er en kaptein som kommer. Nøkkelkortet rundt halsen går til rom 24.
Fem ganger har han gjestet Bæreia, og Doris har vært der hver eneste gang. Med hendene viser han to tomler opp før han peker på stjernene på høyre skulder. Full score til henne.
- Hun har vært super i alle årene jeg har vært her. Jeg er litt forelska, hvisker han og tar en pause.
- I jobben hun gjør. Han setter ned kaffekoppen og legger spøken til side.
- Jeg har pratet med Doris nesten hver eneste dag. Hun er en fantastisk dame. Hun er ydmyk, snill, omtenksom og har et varmt hjerte. Det er uvurderlig, sier han og kveler gråten.
Bæreia er et senter for veteraner som har tjenestegjort i internasjonale operasjoner. Mi
Les opprinnelig artikkelNår livets lengste fase nå er over, er det lite Doris Bente Kristiansen ser tilbake og angrer på. Arbeidslivet har vært fint, det. Det bare ble sånn, ikke noe mer å lure på.
Renholdsbetjenten kunne egentlig tenkt seg å jobbe i Nordsjøen eller i en barnehage. Hun skulle bare være på Bæreia i Kongsvinger til hun fant noe annet. Bare til hun visste hva hun ville. Bare litt til. Og litt til.
Men livet var bestemt. Det var der hun skulle være.
Da Doris mottok Norges Vels medalje for lang og tro tjeneste etter 30 år på Bæreia, sa hun til lokalavisen at hun håpte å bli der til hun gikk av. I sommer takket hun for seg etter 44 år.
Forsvarets veteransenter på Bæreia har blitt en del av henne. Og hun en del av senteret.
Med varmt hjerte
En mann med mørke solbriller og grønn militærskjorte kommer gående. Han hilser de ansatte på ekte militært vis. Rake bein og høyre hånd til pannen.
Tre stjerner på hver skulder forteller at det er en kaptein som kommer. Nøkkelkortet rundt halsen går til rom 24.
Fem ganger har han gjestet Bæreia, og Doris har vært der hver eneste gang. Med hendene viser han to tomler opp før han peker på stjernene på høyre skulder. Full score til henne.
- Hun har vært super i alle årene jeg har vært her. Jeg er litt forelska, hvisker han og tar en pause.
- I jobben hun gjør. Han setter ned kaffekoppen og legger spøken til side.
- Jeg har pratet med Doris nesten hver eneste dag. Hun er en fantastisk dame. Hun er ydmyk, snill, omtenksom og har et varmt hjerte. Det er uvurderlig, sier han og kveler gråten.
Bæreia er et senter for veteraner som har tjenestegjort i internasjonale operasjoner. Mi