På Brøttum i Ringsaker, rett sør for Lillehammer, var Bio og Frese Service AS i full gang med å omdanne gammel skogbunn til åkerjord da Traktor var på besøk. Sammen med HMB Maskin AS har de investert i to nye, svartlakkerte og gromme Fendt-er, samt to nye dyrkingsfreser fra Prinoth, levert av Owren AS på Vingrom. Teigen de jobber på, er i overkant av 75 dekar, og jobben består av fresing av biomasse, dypfresing, steinhåndtering, planering og grøfting. Når vi er der på besøk, har bonden allerede vært ute og prøvekjørt kultivatorharva på den delen av det nye jordet som er klart.
En omfattende prosess- Om man vil lage god åkerjord av skogbunn, er det ingen snarveier, om resultatet skal bli bra, forteller dykingsduoen som består av Per Kristian Harildstad og Marius Bondestad.
Først må biomassen freses i stykker. Til denne jobben bruker de en ny Fendt 942, påmontert en Prinoth M700 freser. Fresetrommelen har en diameter på 700 millimeter, og arbeidsbredden er 2 500 millimeter. Solide fresetenner med karbidspisser roterer med en hasighet på omtrent XXX o/min., gnager raskt og effektivt stubber, greiner og gjenværende biomasse til flis, og blander til slutt det hele sammen med topplaget. Fresen er solid bygget og har en egenvekt på 4,7 tonn. Selv de 415 hestekreftene den sekssylindrede MAN-motoren på ni liter produserer, absorberes effektivt av fresen når den er i arbeid. I praksis kjøres overflatefresen over det samme jordstykket to ganger, og da er det meste av biomassen redusert til trefliser. Selv om nedbrytinga av trevirket vil trekke litt nitrogen fra jordsmonnet de første årene, er fordelene samlet sett mye større, fordi humus bevares og etter hvert også tilføres.
Harildstad forteller at det også kan være et alternativ å riste opp stubbene med gravemaskin, og legge dem i ranker, før de freses. Men på dette skiftet var bonden klar på at han ønsket å frese stubber og annen biomasse der de ligger, for å få et jevnest mulig resultat.
Dunder og brakEtter at overflatefresen har vært i aksjo
