AddToAny

Kunnskap for fremtiden

Kunnskap for fremtiden
Mange av dagens barn skal jobbe i yrker som ennå ikke finnes. Fornyelsen av dagens læreplan, Kunnskapsløftet, har som mål å sikre at de får den kunnskapen som kreves.
Rektor Mari Amundsen ved Eiksmarka skole i Akershus ser fram til å drive enda mer med dybdelæring.

- Slik kompetansemålene er bygd opp i dag, drives det mye overflatelæring. 7. trinn har over 90 kompetansemål. Da sier det seg selv at det er vanskelig å gå i dybden i ulike emner, sier hun til Utdanning.

Ved Eiksmarka skole deltar alle elevene fra 2. til og med 7. trinn årlig i Nysgjerrigper, Norges forskningsråds tiltak for å fremme barns interesse og forståelse for forskning og vitenskap.

Ifølge rektor stimulerer arbeidsmåten undring og nysgjerrighet, og elevene lærer om forskning og forskningsmetode: - Det du erfarer, det lærer du, sier hun.

- Ved Eiksmarka skole har vi i tre år hatt leselos som utviklingsområde ved skolen.

Leselos er et observasjonsverktøy utviklet av Lesesenteret i Stavanger. Det skal støtte elevenes leseutvikling og er tilpasset alle trinn og i alle fag.

- I leselos løftes lesing fram som en grunnleggende ferdighet i alle fag. Det jobbes systematisk med begreper og bruk av læringsstrategier, sier Mari Amundsen.

- Vi har også årlig en felles temauke for hele skolen. Da jobber vi i dybden i fagene, og elevene får en fellesskapsopplevelse. Sist temauke fikk jeg en hyggelig melding fra en far om at det var så gøy i skolens temauker at barna deres som gikk på forskjellige trinn snakket om samme tema under middagen. Det var en sideeffekt jeg ikke hadde tenkt på.

- Hva tenker du om fornyingen av lærerplanene?

- Det er bra med en fornyelse nå. Jeg er spesielt glad for at de praktisk-estetiske fagene løftes frem igjen. Ved Eiksmarka har vi valgt å ha fagutdannede lærere i alle de praktisk-estetiske fagene for at elevene skal få høy kvalitet på undervisningen. Det er berikende og stimulerende med kreativ tekning. Vi er opptatt av hele mennesket, ikke bare det som kan måles, sier rektor Mari Amundsen.



Forskning på timeplan

Eiksmarka-lærer Anneline Malling Breen underviser i år på 6. trinn. Akkurat som rektor skulle hun ønske at det var enda mer dybdelæring.

- Generelt sett driver vi vel ikke med mer dybdelæring enn andre, men vi har deltatt i Nysgjerrigper i mange år. Det har gitt oss mulighet til å fordype oss i et tema og forske på dette. Da jobber vi på tvers av fag og noen ganger også på tvers av klasser, forteller Breen til Utdanning.

Elevene selv finner frem til hva de vil forske på. Både «Hvorfor popper popcorn», «Hvorfor krymper man når man blir gammel? » og «Hvordan kan vi hjelpe tekstilarbeidere i Asia til å få bedre lønns- og arbeidsforhold? » har elever ved skolen forsket på.

- Som følge av Asia-forskningen besøkte elevene Stortinget, der problemstillingen vår ble diskutert. Det ble opprettet Facebook-side og Instagram-profil. Elevene skrev leserinnlegg til aviser og ble intervjuet av flere medier. I løpet av et slikt prosjekt lærer de seg å finne informasjon, spørre, undres og finne svar, sier Breen.



- Mer tid med færre mål

- Det viktigste for elevene er å lære å lære, i tillegg til de grunnleggende ferdighetene, sier Breen.

- Å lære seg utholdenhet, og opplevelsen av å mestre, er viktig. I dybdelæring får elevene også dvele ved det som vekker interesse. I dag har vi så mange kompetansemål at en sjelden har tid ti
Gå til mediet

Flere saker fra Utdanning

-I Fellesskoleutvalget diskuterte vi ikke om en test er feil eller bedre enn en annen, men vi var genuint nysgjerrige på hvorfor disse testene kommer til to litt ulike svar.
Utdanning 09.10.2026
Hasten ar f«r. og rned den faigar for mange an attaclengtet pause. Dec ar (kka Iangtdutrengardre4$« Farduer dakket av v&r fvsikretg, En tor i skogart eflari ^ l a t .
Utdanning 09.10.2026
- Edith det ene så e' det det andre! Det indreekko av Ediths selvbebreidelse var der igjen.Da skjedde det.Fra skogen kom gitarspill. Nakne toner, varme som ulltepper.
Utdanning 09.10.2026
Hjerneforskning kan ikke fortelle hva lærere bør gjøre i klasserom met og hvordan skolen bør organiseres.
Utdanning 09.10.2026
For noen år siden hadde Oda Vige Helle en elev i norsk som trosset dysleksien og jobbet knallhardt. Likevel lå hun en del hakk under de ambisiøse målene sine.
Utdanning 09.10.2026

Nyhetsbrev

Lag ditt eget nyhetsbrev:

magazines-image

Mer om mediene i Fagpressen

advokatbladet agenda-316 allergi-i-praksis appell arbeidsmanden arkitektnytt arkitektur-n astmaallergi automatisering baker-og-konditor barnehageno batmagasinet bedre-skole bioingenioren bistandsaktuelt blikkenslageren bobilverden bok-og-bibliotek bondebladet buskap byggfakta dagligvarehandelen demens-alderspsykiatri den-norske-tannlegeforenings-tidende diabetes diabetesforum din-horsel energiteknikk fagbladet farmasiliv finansfokus fjell-og-vidde fontene fontene-forskning forskerforum forskningno forskningsetikk forste-steg fotterapeuten fri-tanke frifagbevegelse fysioterapeuten gravplassen handikapnytt helsefagarbeideren hk-nytt hold-pusten HRRnett hus-bolig i-skolen jakt-fiske journalisten juristkontakt khrono kilden-kjonnsforskningno kjokkenskriveren kjottbransjen kommunal-rapport Kontekst lo-aktuelt lo-finans lo-ingenior magasinet-for-fagorganiserte magma medier24 museumsnytt natur-miljo nbs-nytt nettverk nff-magasinet njf-magasinet nnn-arbeideren norsk-landbruk norsk-skogbruk ntl-magasinet optikeren parat parat-stat politiforum posthornet psykisk-helse religionerno ren-mat samferdsel seilmagasinet seniorpolitikkno sikkerhet skog skolelederen sykepleien synkron tannhelsesekreteren Tidsskrift for Norsk psykologforening traktor transit-magasin transportarbeideren uniforum universitetsavisa utdanning vare-veger vvs-aktuelt