Den pensjonerte professoren begynte å jobbe med hvalross for Norsk Polarinstitutt i 1989 og har siden fulgt hvalrossene tett, også fra sin stilling ved Naturhistorisk museum i Oslo.
Nå håper han at kjendishvalrossen Freya, som for tiden holder til i Oslo, kan trigge folk til å søke mer informasjon om dyrets biologi. Selv bidrar han gjerne med noen læringspunkter til interesserte lesere i denne saken.
- Det er ikke så uvanlig med hvalross på norskekysten, og det har tilsynelatende blitt mer av det de siste årene. Bestanden på Svalbard og i Barentshavet er økende, så det kan være noe av grunnen til at de oftere dukker opp. Men det er veldig uvanlig at de kommer opp i båtene våre slik Freya gjør, sier hvalrossforskeren.
(Foto: Trond Reidar Teigen/NTB)
Snute og bart - til å finne mat med
Han forteller at Freya tilsynelatende er på avveier, men at hun tydeligvis finner nok av mat innerst i Oslofjorden, hvor hun har holdt til de siste dagene.
- Hvalross lever av bunndyr. De leter dem fram ved hjelp av snuten sin. De har en myk snute, akkurat som en hestemule, og så har de denne barten eller værhårene. De er veldig følsomme, sier han.
Når Freya og andre hvalrosser skal ha mat, svømmer de oftest langs bunnen og føler seg fram til der de tror det er skjell eller snegler.
- Så tar de vann i munnen og blåser skjellene eller sneglene rene for sand og gjørme. Deretter tar de skjellet eller sneglen m


































































































