I 2017 fikk den nyvalgte presidenten Emmanuel Macron absolutt flertall i nasjonalforsamlingen, noe som ga ham et stort politisk spillerom. Det spillerommet ligger det nå an til at han mister.
For å få absolutt flertall i den franske nasjonalforsamlingen, må man ha 289 seter. I 2017 gikk Macrons parti La République en Marche over denne viktige grensen med god margin og fikk innvalgt 308 representanter.
Sammen med sine nærmeste allierte, François Bayrous Modem som vant 42 representanter, fikk presidenten en svært solid gruppe. Dette har ført til at den politiske opposisjonen i Frankrike, med høyresiden og Les Républicains (LR) som den største gruppen, har hatt minimal innflytelse de siste fem årene.
Banket gjennom reformer
Mange har pekt på at dette har gjort landets fremste demokratiske institusjon nærmest til en forsamling med klakører, der det meste presidenten har ønsket seg av lovendringer og reformer, har blitt banket gjennom uten store problemer.
Resultatene etter første valgomgang i år viser at den neste femårsperioden vil bli noe mer utfordrende for Macron. Partiet til Macron, som nylig byttet navn til Renaissance (Gjenfødsel), har sammen med sine allierte fått 25,75 prosent av stemmene.
Denne valgalliansen, som går under navnet Ensemble! (Sammen!


































































































