Spørreundersøkelsen er besvart av 1011 personer, og svarene er kategorisert ut fra kjønn, alder og bosted. Deltakerne har fått spørsmål om hvordan de i hovedsak oppfatter norske journalisters politiske orientering.
Fagsjef og COO i InFact, Knut Weberg, tar oss gjennom resultatene:
Flere kvinner «vet ikke»
Andelen kvinner og menn som mener at norske journalister ikke har noen spesiell politisk vridning, er relativt lik, på henholdsvis 38,4 og 33,7 prosent.
Knut Weberg er fagsjef og COO i InFact. Foto: Privat
- Flere mener at norske journalister ikke har noen politisk vridning, men det er ikke mange som mener at de er høyrevridd, sier Weberg, og viser til at kun 6,8 prosent av kvinner og 8,8 prosent av menn anser journalister som tilhengere av høyresiden.
Der man derimot kan se de store kjønnsforskjellene, er på andelen som oppfatter norske journalister som venstrevridde. Men andelen som ikke har noen formening om journalistenes politiske orientering tyder også på kjønnsforskjeller.
- Dobbelt så mange kvinner som menn svarer «vet ikke», men det ser vi ofte. Kvinner er generelt mindre påståelige enn menn, sier fagsjefen.
Skille mellom de yngste og eldste
Undersøkelsen har også kartlagt hvorvidt alder har noe å si for meningsforskjellene. Resultatene viser at andelen som mener at norske journalister er venstrevridde, synker med alderen.
- Bare 22,2 prosent av de over 65 år mener at journalister er venstrevridd, mens det samme gjelder for 33,3 prosent av de mellom 18 og 29 år, sier Weberg.
Tilsvarende øker også andelen som mener at norske journalister ikke har noen spesiell politisk vridning. Her er det færrest blant de yngste, med kun 29,9 prosent, og flest blant de eldste, med 40,7 prosent.
Et skille midt i landet
InFact har også kartlagt de geografiske forskjellene i befolkningens oppfatning av journalisters politiske orientering.
Sør-Norge peker seg ut med den minste andelen som mener at journalister er venstrevridd, med en andel på 23,7 prosent, sett mot Vestlandet på 35,3 prosent.
- Nord- og Midt-Norge skiller seg ut ved å ha den største andelen som mener at journalister er høyrevridde, på henholdsvis 12,1 og 11,4 prosent. Vestlandet har den minste andelen, på kun 4,5 prosent. Her ser det ut som det går et skille midt i landet, sier Weberg.
Det er lite som skiller de ulike landsdelene når det kommer til andelen som mener at journalister ikke har noen spesiell politisk orientering.
Medieundersøkelsen 2022, som ble presentert under Nordiske Mediedager i Bergen i forrige uke, kartla blant annet hvilke partier journalister og redaktører ville stemt på hvis det var stortingsvalg i dag, og konklusjonen viser en overvekt av venstreorienterte velgere blant journalistene, mens redaktørene står litt lenger til høyre.
Image-text:
En undersøkelse fra InFact viser at befolkningens oppfatning av norske journalisters politiske orientering avhenger av kjønn, alder og bosted.
Foto: Stian Lysberg Solum / NTB
