Norge holder stand helt i toppen av rangeringen, i selskap med flere nordiske land.
- Det er noe vi skal være stolte av, men definitivt ikke ta for gitt. Det har ikke kommet av seg selv, sier kultur- og likestillingsminister Anette Trettebergstuen til Journalisten.
I år kategoriserer Reportere uten grenser pressefrihetssituasjonen i 28 land som «veldig dårlig». Aldri før har så mange land havnet i denne kategorien, ifølge organisasjonen.
- Bekymringsfull utvikling
Medieforsker Kristin Skare Orgeret ved Oslo Met sier til Journalisten at årets indeks viser at vi går inn i en ny tid med økt polarisering.
- Det er en bekymringsfull utvikling, men kanskje ikke så overraskende situasjonen i verden tatt i betraktning, sier hun.
Det er både økende polarisering innad i nasjonalstater, men også mellom regioner, der mediene og journalistikken spiller en viktig rolle, sier hun.
- Og ikke minst sosiale medier. Det er bevisst spredning av desinformasjon, løgn og propaganda en rekke steder.
Ingen pressefrihet i Russland
Etter invasjonen av Ukraina forsvant den frie pressen fullstendig fra Russland, og landet har falt fra plass 150 til 155.
Russland er nå blant tolv land på den ekstremt mørkerøde listen sammen med land som Nord-Korea og Kina. Samtidig har Ukraina falt fra plass 97 til 106, noe som ikke overraskende knyttes til sikkerhetssituasjonen og økonomiske vilkår.
- Begrunnelsen for utdelingen av fredsprisen i fjor, til journalistene Maria Ressa og Dmitrij Muratov, kan nesten leses som et frempek mot Russlands situasjon nå, der man understreket at uavhengig og faktabasert journalistikk beskytter mot propaganda, sier Orgeret.
Også blant noen land vi i Norge liker å sammenligne oss med har trenden vært dårlig. Både Nederland og Italia faller på listen, mens autoritære krefter i Polen, Ungarn og Slovenia vinner terreng og sørger for ytterligere dårligere vilkår for journalister.
- Under covid så vi at i land som egentlig har høy grad av pressefrihet, begynte truslene og angrep mot journalister å øke. Vaksinemotstandere gikk blant annet til angrep mot journalister under demonstrasjoner, og uten at jeg har lest alle begrunnelsene tror jeg det har påvirket. Italia går blant annet ned hele 17 plasser, påpeker Orgeret.
Størst pressefrihet i Norden
Norge topper for tredje år på rad pressefrihetsindeksen, etterfulgt av Danmark og Sverige.
Kultur- og likestillingsminister Anette Trettebergstuen er likevel opptatt av at vi ikke skal ta førsteplassen og pressefriheten for gitt.
- Det er svært gledelig. Det er noe vi skal være stolte av, men definitivt ikke ta for gitt. Det har ikke kommet av seg selv, sier Trettebergstuen til Journalisten.
Kultur- og likestillingsminister Anette Trettebergstuen. Foto: Stian Lysberg Solum / NTB
Hun fortsetter:
- Den høye graden av tillit som den norske befolkningen har til de seriøse, frie, redaktørstyrte mediene er helt unik. Men vi ser at flyten av desinformasjon, falske nyheter, propaganda og de store tekgigantene truer dette hver eneste dag. Den kampen vi nå tar mot tekgigantene handler om å bevare de frie mediene, som er bunnplanken i demokratiet vårt.
Men det finnes også positiv utvikling å spore i andre land. Reportere uten grenser trekker frem Moldova og Bulgaria som land der utviklingen gir håp for forbedring.
Ifølge Kristin Skare Orgeret er også Costa Rica og Namibia eksempler på land der man har jobbet målrettet med pressefrihet og fått resultater.
- Det tidligere skillet mellom utviklingsland og «de utviklede landene» er mindre og mindre tydelig. Det er på en måte urovekkende for demokratier som blir mindre demokratiske, men også positivt for en del land, sier kulturministeren.
Årets internasjonale pressefrihetsindeks legges frem på et arrangement ved Nobels Fredssenter på Pressefrihetens dag, tirsdag 3. mai.
Image-text:
Ordføreren i ukrainske Tsjernihiv, Vadyslav Atrosjenko, snakker med en journalist utenfor et utbombet kjøpesenter.
Foto: Vladislav Savenok / AP / NTB
