Institutt for samfunnsforskning og Stiftelsen Fritt Ord lanserer tirsdag boka «Ytringsfrihet i en ny offentlighet: Befolkningens holdninger til ytringsfrihet og informasjonsfrihet i Norge».
Der kommer det fram at majoriteten av den norske befolkningen ikke er bekymret for falske nyheter.
- De med lav kunnskap om digitale medier og teknologi, lav interesse for politikk i tradisjonell forstand og lav egenvurdert evne til å håndtere informasjonsstrømmen, skiller seg ut med høyere bekymring for falske nyheter og en generell skepsis som gjør det vanskelig å skille kvalitetsinnhold fra alt annet på nett, sier professor Hallvard Moe ved Universitetet i Bergen.
Et annet funn forskerne trekker fram, er at det er flere menn enn kvinner som deltar aktivt i nettdebattene, og at høyt utdannede deltar mer enn lavt utdannede. De mest aktive nettdebattantene stemmer også i større grad på fløypartier.
- Studien bekrefter tidligere funn om at ulike deler av befolkningen setter grensene for akseptable ytringer på ulike steder, og at aksepten avhenger av ytringens form, innhold og hvem den er rettet mot, sier Kari Steen-Johnsen, forsker ved Institutt for samfunnsforskning.
Ifølge forskerne er det ikke økt tendens til selvsensur de siste ti årene, til tross for at grupper som unge voksne, kvinner og velgere på venstresiden er blitt mer skeptiske til ytringer som kan forstås som rasistiske eller krenkende.
Image-text:
Det er ikke økt tendens til selvsensur de siste ti årene, ifølge Hallvard Moe, professor i medievitenskap ved Universitetet i Bergen.
Arkivfoto: Marte Vike Arnesen
