Fagpressenytt

For å få til endring i skolen må skoleleder ha oppmerksomhet mot kompetanseutvikling og kollektive læringsprosesser blant de ansatte. Det viser en ny kunnskapsoppsummering gjennomført av OsloMet i samarbeid med HINN og NTNU. Ledelse av skoleutvikling har vokst fram som et av nøkkelområdene innenfor skoleledelsesforskningen, og det har de siste tiårene vært en økende interesse for skoleledelse, både fra institusjoner, i forskning og i politikkutforming. Særlig har interessen vært knyttet til å identifisere hva god skoleledelse er i betydningen av å være effektiv for forbedring av elevers læringsresultater.
For å undersøke om det finnes noen felles kjennetegn som peker mot hvilke utfordringer skoleledere står overfor i ledelse av skoleutvikling, er det i et utvalg av internasjonale skoleledelsesjournaler søkt etter fagfellevurderte artikler publisert i årene 2010-2020. Søkene ga 2628 treff for ledelse av skoleutvikling. Et tilleggssøk i nordiske journaler ga 30 treff. Etter en grundig kvalitets- og relevansvurdering ble 45 artikler lest i fulltekst. Studiene er gjennomført i 16 land.
Kort oppsummert er det enighet i de inkluderte forskningsartiklene om at kjennetegn ved ledelse i utvikling av skoler er at ledelse kan karakteriseres som en samhandlende aktivitet. Den beskrives ved forskjellige ledelsesperspektiver, identifisert og kategorisert i fem kategorier: distribuert ledelse, leadership for learning, ledelse i lærende organisasjoner, demokratisk ledelse og ledelse av organisasjonsutvikling. De ulike kategoriene representerer ulike kjennetegn ved ledelse, ulike lederoppgaver og ulike lederutfordringer. Et gjennomgående funn er en tydelig dreining i retning av at skoler utvikles gjennom kollektive læringsog utviklingsprosesser mellom ledere og lærere, og at ledelse av de kollektive prosessene framstår som den tydeligste lederutfordringen.

KJENNETEGN vED LEDELSE
Distribuert ledelse kjennetegnes ved at det er en fordeling av arbeidsoppgaver og makt i skoleorganisasjone