- Vi var nødt til å møtes og diskutere hva krigen betyr for mediesamarbeidet i Barents-regionen, sier journalist i Nordlys og styreleder i Barents Press Norge, Amund Trellevik, til Journalisten.
Journalistnettverket består av journalister fra Norge, Sverige, Finland og Russland, og har som mål å utvikle samarbeid i den nordlige regionen. De organiserer prosjekter, reiser og arrangementer på tvers av landegrensene.
Problematisk samarbeid
Under styremøtet var det medlemmer som møtte fysisk fra alle fire landene, bekrefter Trellevik.
- Men situasjonen med krigen har snudd opp ned på det som har vært et samarbeid med Russland i mer enn 30 år, sier han.
Trellevik mener situasjonen for russiske medier og journalister nå er svært kritisk.
Både det russiske lovverket med nye innramminger rettet mot mediebransjen og sanksjonene fra Vesten kan ha konsekvenser for fremtidige samarbeid i Barents Press, ifølge Trellevik.
- Vil det være mulig å sende norske journalister til Russland? Og vil det være mulig å ta imot russiske journalister hit til Norge? Vil det komme ytterligere innstramminger i det russiske lovverket? Russiske journalister risikerer mye, og foreløpig er det vanskelig å si akkurat hva dette vil føre til og hvordan samarbeidet vil være i fremtiden, sier han.
- Vi må hjelpe
En av Barents Press' viktigste aktiviteter er årsmøtet som arrangeres årlig i mai. Nettverket har bestemt å gjennomføre det i år også, og planlegger hvordan de russiske kollegaene vil kunne bli inkludert i arrangementet. Det som er sikkert, mener Trellevik, er at samarbeidet må fortsette så lenge det er mulig.
Tim Anderson Rask, Anna Kireeva og Amund Trellevik i Kirkenes i 2020, da Barents Press vant Stoltenberg-prisen. Foto: Privat
- Det er opplagt at vi må ha et samarbeid. Norge har en grense med Russland. Er det noe denne krigen har vist er det viktigheten av å ha en kritisk og fungerende presse som demokratisk instrument i et samfunn.
Videre sier Trellevik at det ikke finnes en stor opposisjon mot makten i Russland, og at de som står frem med kritikk, blir kneblet under krigen.
- Det å støtte opp modige mediefolk som ønsker å jobbe kritisk, er viktig og meningsfullt. Det er akkurat når det koker som verst at vi bør holde hodet kaldt og gjøre det vi kan for å hjelpe våre russiske kolleger.
- Restriksjonene øker
Russiske Anna Kireeva var også til stede under det ekstraordinære møtet. Hun er Leder for Barents Press Russland og har jobbet som frilans klimajournalist i Murmansk de siste 17 årene.
Hun sier til Journalisten at pressefriheten for russiske journalister har vært begrenset lenge, men aldri i så stor grad som nå.
Anna Kireeva. Foto: Privat
- Det var aldri lett for russiske journalister, og restriksjonene øker år for år. Men siden spesialoperasjonen startet, har begrensningene kommet hyppigere, og straffene blitt enorme, sier hun.
Med «spesialoperasjonen» mener hun krigen i Ukraina. Den føderale russiske tjenesten for tilsyn av kommunikasjon, informasjonsteknologi og massemedia (Roskomnadzor) har nemlig forbudt å bruke begrepet «krig» om konflikten.
Siden 4. mars risikerer dessuten journalistene opptil 15 års fengsel for spredning av «falske nyheter», som ifølge Kireeva er all informasjon som ikke kommer fra den russiske regjeringen. Mediehusene som bryter med lovverket kan få opptil 5 millioner russiske rubel (rundt 400.000 NOK) i bot eller bli utestengt, sier hun.
- På den russiske statskanalen blir ikke Ukraina betegnet som land, heller et «neo-nazistisk regime», og mange tror på det, sier hun.
- Ukritisk til mediene
Ifølge tall fra analyseselskapet Sensortower samlet på vegne av CNBC, har bruken av VPN-tjenester skutt i været blant russiske mobilbrukere. En grunn kan være den økende sensuren og blokkeringen av både utenlandske og russiske nettstedet, uten at det finnes bevis for den teorien.
Kireeva mener selv at den russiske befolkningen ikke er vant til å være kritisk til russiske medier, og hun tror de aller fleste tror på det de blir fortalt av myndighetene.
Hun viser til en statistikk fra 2017 som viste at 72 prosent av den russiske befolkningen ikke hadde pass på det tidspunktet, noe som tyder på at mange aldri har vært utenlands, sier hun.
- Jeg tror mange aldri har vært utenfor sin egen region engang, og de har lite eller ingen kunnskap om hvordan folk lever og tenker utenfor landegrensen. Jeg har inntrykk av at de fleste har en aksepterende holdning til regimet.
Image-text:
Amund Trellevik leder Barents Press Norge.
Foto: Kristine Lindebø
