Alan Reece, en 30 år gammel britisk geolog, deltok i den norsk-britisk-svenske Antarktisekspedisjonen i 1949-1952, også kjent som Maudheim-ekspedisjonen. Under det geologiske feltarbeidet var Reece uheldig og fikk en steinsplint i øyet. Splinten gjorde alvorlig skade på hornhinnen og fire måneder senere ble øyet operert ut under svært improviserte omstendigheter på overvintringsstasjonen Maudheim.
Alan Reece, født i 1921 i London, deltok som geolog i Maudheim-ekspedisjonen i Dronning Maud Land. I desember 1950 la en liten gruppe geologer og topografer ut på en 5 måneders lang vitenskapelig feltekspedisjon sør for overvintringsstasjonen Maudheim. Noen måneder senere, i midten av mars, var Reece og hans to kollegaer ca. 300 km sørøst for Maudheim. Og så skjer det fatale. Reece var i ferd med å hugge løs en steinprøve da en steinsplint fløy gjennom luften som et prosjektil, og traff geologens høyre øye. Han kastet fra seg hammeren og hoppet omkring i smerte. Senere på kvelden ble førstehjelpskrinet hentet fram, og en kollega ga Reece beroligende medisin, samt øyebedøvelse. Heldigvis hjalp dette en smule, både på uroen for at øyet skulle være varig skadet, og på smertene.
