Fagpressenytt

Større endringer av skatte- og trygdesystemet, som Siv Jensens uførereform i 2015, bruker økonomiske modeller for å beregne hvor mye mer eller mindre trygd staten må betale. Disse anslagene benytter seg av sentrale antakelser i økonomisk teori, som at folk handler rasjonelt og kjenner til detaljene i reformen. Hvis folk handler rasjonelt, antas det, vil de jobbe mer hvis det lønner seg og mindre hvis det ikke lønner seg.

Når disse antakelsene testes i data, møter økonomene ofte et forklaringsproblem. Teorien anslår nemlig som regel mye større effekter av skatte- og trygdereformer enn det vi ser i data.

Hva om folk skjønte Sivs endringer i reglene?

En vanlig forklaring på det er at folk ikke har tilstrekkelig kjennskap til skattesystemet, og at regelverket er for komplisert. Alternative forklaringer er at arbeidskontrakter er vanskelige å reforhandle, eller at økonomisk teori rett og slett ikke fungerer.

Selv om mange kanskje ønsker å jobbe mer som følge av endringer i regelverket, vil ikke alle ha muligheten til å gjøre dette.

Hvor mye større effekt ville Sivs reform