Det kan være vanskelig å forestille seg at et år ikke skulle være delt i 12 måneder og 365 dager. Men faktum er at det finnes mange kalendere, og det har ført til et spørsmål fra en leser.
- Hvor mange kalendere er egentlig i bruk i dag, og er det grunn til utfordringer for verdenssamfunnet?, spør Jørgen.
Vi har gitt spørsmålet videre til Leif Kahl, som er førsteamanuensis emeritus i fysikk og astronomi ved Aarhus Universitet i Danmark. Han har skrevet boken «Kalenderen», som nettopp avdekker kalenderens historie og funksjon.
Den første kalenderen
En kalender er ifølge Leif Kahl et system som skal strukturere hverdagen. Hvis ikke vi hadde kalendere, ville samfunnet vårt ha problemer med å fungere.
For hvordan skulle vi vite når det er valg? Hvordan skulle vi vite når vi skulle dra til sykehuset for å bli operert? Og hvordan skulle vi vite når vennene våre hadde fødselsdag?
Kalenderen oppsto da man gikk fra jeger- og sankersamfunn til bondesamfunn.
- Da man gikk over til bondesamfunnet, ble man også fastboende. Nå måtte folk ha kontroll på når de skulle møtes, og derfor var det plutselig behov for et system som en selv og naboene kjente til, sier Kahl.
Dermed oppsto det ulike kalendere verden over i takt med at ulike samfunn utviklet seg.
- Ulikhetene skyldes tradisjon, historie og religion, men også naturfenomener, som regntid, høststormer og fugletrekk, bidrar til mangfoldet, sier Kahl.
Astronomiens betydning for kale
