Tidligere retningslinjer har fokusert på friske gravide kvinner, som nesten alltid har en reduksjon av fysisk aktivitet under svangerskapet (4,5). Mange gravide kvinner følger ikke anbefalingene for fysisk aktivitet (6), noe som fører til en forhøyet risiko for fedme, diabetes og andre svangerskapsrelaterte problemer (1). På den andre siden så finnes det entusiastiske idrettsutøvere som ofte møter og overskrider de generelle retningslinjene for fysisk aktivitet i svangerskapet.
IOC, den internasjonale olympiske komitè, og de fleste nasjonale idrettsorganisasjoner oppfordrer kvinner til å delta i alle olympiske idrettsaktiviteter (7). Siden flere kvinnelige idrettsutøvere konkurrerer godt inn i trettiårene er det mange som blir gravide og som ønsker å fortsette å konkurrere etter fødsel. Med dette i tankene har IOC samlet en internasjonal ekspertkomité for å granske forskningslitteraturen på fysisk aktivitet for disse kvinnene under og etter svangerskapet.
Treningsformer
Generelt kan friske gravide benytte seg av vanlige treningsformer. Idretter som bør unngås under svangerskapet inkluderer treningsformer som har en risiko for den gravide og/eller fosteret, for eksempel idretter med risiko for traumer (for eksempel ishockey og slalåm) (8), og de med mer fysiologiske risikofaktorer (for eksempel dykking) (9, 10).
I en nylig publisert oversiktsartikkel hvor forskere så på trening i høyden under svangerskapet, ble det konkludert med at gravide responderer forskjellig på trening i høyden på grunn av faktorer som alder, aktivitetsnivå, helsestatus, høydenivå, treningsintensitet og hvilken type trening det er som gjennomføres (11). Høydetrening kan innebære risiko for den gravide og barnet i magen, og det er gjort lite forskning på områd
