Da Nora forlot mann og barn i Et Dukkehjem i 1879, ønsket hun seg ut av et kjærlighetsløst og undertrykkende ekteskap, og inn i en verden for å finne seg selv.
I dag er motivasjonen for å forlate mann og barn noe helt annet, ifølge den svenske forskeren Jenny Björklund. I hvert fall i skjønnlitteraturen.
Det handler ikke lenger bare om mangel på likestilling og selvrealisering, slik som i et Dukkehjem.
Har lite med likestilling å gjøre
Björklund er forsker i litteraturvitenskap og universitetslektor i kjønnsvitenskap ved Senter for kjønnsstudier på Uppsala universitet.
Hun har analysert 25 mødre i tjue forskjellige svenske romaner fra årene 2003 til 2020.
- I eldre litteratur og i bøker fra andre land bryter mødre ofte opp av årsaker som har med frigjøring å gjøre. De ønsker å jobbe eller studere, og det kan ikke forenes med å være mor, sier hun i en pressemelding.
I dagens samtidsromaner lever kvinner under ganske like vilkår med menn.
- De forlater heller familien fordi de ikke liker kjernefamilien eller å være mødre, sier hun.
Ikke et fint sted å være
Björklund har delt opp mødrene som forlater barna sine, i fire kategorier:
Mangel på likestilling, motstand mot det å være mor, motstand mot kjernefamilien og motstand mot pronatalisme.
Det siste er samfunnets forventninger om at alle kvinner vil ha barn.
Björklund tar utgangspunkt i det hun mener er det svenske samfunnet fokus på barnefamilier.
Den svenske velferdsstaten - og den norske - har siden 1930-tallet satt i gang ulike tiltak for å gjøre det enklere for barnefamilier, for eksempel tilpasset arbeidstid, sjenerøse foreldrepermisjoner og barnetrygd.
- Det har ska
