AddToAny

Verdens største måleinstrument i verdens største maskin skal snart starte

- Jeg er skrekkslagen, spøker forsker Alex Tuna. Over ham ruver monsteret av en maskin som han har vært med på å bygge. Men hva skal vi egentlig med denne vanvittige haugen av teknologi?
Man skulle kanskje tro at ATLAS ved CERN skal fange noe stort.

Den er tross alt 25 meter høy og 46 meter lang og veier svimlende 7.000 tonn. Det gjør den til den største detektoren i verden.

En detektor er et instrument som kan finne eller registrere noe, men det ATLAS skal finne, er ikke stort. Tvert imot.

Den gigantiske maskinen skal finne subatomiske partikler. Altså det aller minste vi vet om.

Midt inne i ATLAS' buk skal forskerne krasje sammen protoner - partiklene som finnes i kjernen av atomer. Da skjer nemlig noe ganske fantastisk: Når protoner kolliderer i nær lysets hastighet, blir energien deres omdannet til en skur av nye partikler.

Og i denne skuren av partikler kan forskerne finne helt ny informasjon om hva verden egentlig er bygd opp av og om spillereglene som styrer alt rundt oss.

Det var nettopp ATLAS som i sin tid var med på å finne den sagnomsuste Higgspartikkelen.

Spørsmålet er imidlertid:

Hvis forskerne skal finne noe så lite, hvorfor trenger de da en detektor som er så stor?

Spesielle partikler

Svaret er myoner.

Ut av kollisjonene midt inne i ATLAS spruter altså skurer av partikler: Nøytroner, elektroner, fotoner og andre fnugg som de færreste har hørt om.

Flesteparten av disse partiklene blir raskt absorbert av de såkalte kalorimetrene som ligger innerst i detektoren. Det er slik maskinen måler energien til disse partiklene.

Mønsteret av ulike partikler med forskjellig mengde energi og elektrisk ladning forteller forskerne hva som skjedde i kollisjonen.

I løpet av bare et par meter har de aller fleste typer partikler gitt fra seg all energien sin og blitt borte.

Men ikke myonene.

Lar seg ikke stoppe

Myonene ligner elektroner - en av de aller minste byggesteinene i universet.

Men de er mye, mye tyngre. Dette gjør at myonene, i motsetning til mange andre av verdens byggesteiner, bryr seg lite med stoffet rundt seg. De kan flå igjennom metervis av jern uten å la seg stoppe.

Det betyr at de bare suser rett igjennom kalorimetrene innerst i ATLAS.

Dersom detektoren bare hadde hatt kalorimetrene, ville vi ikke ant noe om myonene som ble til i krasjet. Dermed ville bildet av kollisjonen vært langt fra komplett.

For å fange helheten, slik at vi kan forstå hvordan partiklene virker, må myonene med.

Og da trengs det spesialutstyr. Stort spesialutstyr.

Store og små hjul

- Både de store hjulene og de små hjulene detekterer myoner, roper forsker Rachel Avramidou over det kontinuerlige brølet fra utallige pumper og vifter og andre mekaniske deler i det enorme maskineriet.

(Foto: Ingrid Spilde)

Hun har jobbet her ved CERN i over 20 år og var i sin tid vitne til at kjempeins

Les mer

Flere saker fra forskning.no

Kjente og kjære hageplanter kan skape trøbbel på sikt. Mange tenker nok på lupinen når de hører ordet fremmedart. Lupinene kom til Norge som en vakker ...
forskning.no 28.09.2023
Amerikanske forskere har kartlagt på hvilke tidspunkt eiere til omplasserte hunder kan forvente at adferdsproblemene går over, og når de kan forventes ...
forskning.no 28.09.2023
- Bare det å si at ME ikke kan helbredes, gjør at pasientene blir usikre, stresset eller redde, og de mister naturlig nok håpet. Dette gir dårligere ...
forskning.no 28.09.2023
Havets dyp er like ubegripelig som universet. Det beviser nok en gang vinneren av Oceanopgraphic Magazines Ocean Photographer of the Year 2023. Se ...
forskning.no 28.09.2023
Etter mange års arbeid mener en forskergruppe å vise hvordan antimaterie påvirkes av tyngdekraften.
forskning.no 27.09.2023

Nyhetsbrev

Lag ditt eget nyhetsbrev:

magazines-image

Mer om mediene i Fagpressen

advokatbladet agenda-316 allergi-i-praksis appell arbeidsmanden arkitektnytt arkitektur-n astmaallergi automatisering baker-og-konditor barnehageno batmagasinet bedre-skole bioingenioren bistandsaktuelt blikkenslageren bobilverden bok-og-bibliotek bondebladet buskap byggfakta dagligvarehandelen demens-alderspsykiatri den-norske-tannlegeforenings-tidende diabetes diabetesforum din-horsel energiteknikk fagbladet farmasiliv finansfokus fjell-og-vidde fontene fontene-forskning forskerforum forskningno forskningsetikk forste-steg fotterapeuten fri-tanke frifagbevegelse fysioterapeuten gravplassen handikapnytt helsefagarbeideren hk-nytt hold-pusten HRRnett hus-bolig i-skolen jakt-fiske journalisten juristkontakt khrono kilden-kjonnsforskningno kjokkenskriveren kjottbransjen kommunal-rapport Kontekst lo-aktuelt lo-finans lo-ingenior magasinet-for-fagorganiserte magma medier24 museumsnytt natur-miljo nbs-nytt nettverk nff-magasinet njf-magasinet nnn-arbeideren norsk-landbruk norsk-skogbruk ntl-magasinet optikeren parat parat-stat politiforum posthornet psykisk-helse religionerno ren-mat samferdsel seilmagasinet seniorpolitikkno sikkerhet skog skolelederen sykepleien synkron tannhelsesekreteren Tidsskrift for Norsk psykologforening traktor transit-magasin transportarbeideren uniforum universitetsavisa utdanning vare-veger vvs-aktuelt