De med svake norskferdigheter fikk i mindre grad med seg rådet om å teste seg.
Hvordan skulle myndighetene nå dem med informasjon om smitteverntiltak, og hva kunne ha effekt?
Å måle effekten av generelle smitteverntiltak er vanskelig. De gjelder vanligvis hele befolkningen eller for visse kommuner.
Derfor har Folkehelseinstituttet gjort flere lokale eksperimentelle studier for å måle effekten av skreddersydd informasjon og «dytting», der målgruppen var innvandrere i Norge.
De gjorde flere delprosjekter i Stovner bydel, Oslo og flere norske kommuner:
Dør-til dør-aksjoner for å øke andelen som testet seg i utvalgte nabolag
Facebook-kampanje i sosiale medier for å øke testing
Gratis utdeling av munnbind utenfor butikker fra «koronaverter»
Høy andel positive tester tydet på mørketall
I oktober 2020 fikk FHI oversikt over andelen som testet positivt fordelt på fødeland.
Den avslørte høye andeler positive tester i flere innvandrergrupper.
Det kunne tyde på høye mørketall. Flere var trolig smittet, uten at de testet seg.
Forskerne antar at innvandrere med svake norskferdigheter og svak tilknytning til det norske samfunn, kjente mindre til rådet om testing enn andre.
Mange har også trodd det koster penger og teste seg eller ikke visst hvor teststasjonene er.
