Historien bak julematen kan forklares gjennom et tverrfaglige møte mellom natur- og kulturvitenskap. Konservering av matråstoff er en sentral del av norsk matkultur, og i kampen mot matsvinn er dette aktuell kunnskap også i dag.
Klima, topografi og politikk
Norge er et land med variert natur. Folk er bosatt både ved kysten, høyt til fjells og langt mot nord. Det er ikke like lett å produsere alle typer vekster over alt. Kort fortalt betyr det at det er ressursvennlig å holde dyr som spiser gras i de deler av landet der vi ikke kan dyrke korn. Derfor er det blant annet mye sau på Vestlandet, i fjellbygder og nordover i landet. Dermed står pinnekjøtt, som er ribbe av sau og lam, spesielt sterkt som middag på juleaften i disse områdene.
Etter krigen ble det politisk bestemt at vi først og fremst skulle ha kornproduksjon i de best egnede områdene i Trøndelag og på Østlandet. Grasbasert matproduksjon ved hjelp av drøvtyggere, som melk og sauekjøtt, skulle legges til andre områder. Siden grisen ikke kan leve av gras, ble denne kjøttproduksjonen lagt til kornområdene. Der ligger mye av
