journalist, Kilden kjønnsforskning.no
- Det som skiller selfien fra et hvilket som helst selvportrett tatt med mobil eller kamera, er at den blir delt på sosiale medier, sier Lin Prøitz.
Prøitz er kjønns- og mediaforsker, og kom nylig ut med e-boka Selvbilde i samarbeid med fotograf Kristoffer Eliassen. I boka beskriver hun selfier, hva de uttrykker og hvordan de er blitt en del av i hverdagslivet. Hovedsakelig med utgangpunkt i feministisk medieforskning og skeive feministiske teorier.
Ifølge Prøitz påvirker digital teknologi hvordan vi forstår intimitet, kjønn og seksualitet, og hvordan dette vises offentlig, for eksempel i selfiene.
Helt tilbake til steinalderen
Kvinner rammes hardere av kritikken mot ny teknologi enn menn, mener Lin Prøitz. (Selfie: Lin Prøitz)
Prøitz har forsket på selvfremstillinger i digitale medier siden tidlig på 2000-tallet.Hun har fulgt utviklingen fra mobiltelefon med innbygget kamera til den første Iphonen kom til Norge sommeren 2008.
- Selvportrettet tatt på telefon på tidlig 2000-tall og delt via MMS, fikk ikke på langt nær samme utbredelse, forteller hun.
- I tillegg til at mange opplevde det som flaut, var det rådyrt å sende bildemeldinger. I dag er fenomenet svært utbredt, på tvers av både alder og kjønn.
Prøitz trekker linjer mellom dagens selfie og kunstneriske tradisjoner innenfor maleri og fotografi. Selfien, på samme måte som fotokunsten, viser fram hverdagslivet. Selvportrettet i malerkunsten handlet også om å dokumentere levd liv. Hun peker på at menneskets trang til selvfremstilling har røtter helt tilbake i steinalderen.
- Selv om individet ikke var viktig på samme måte som i dag, er også hulemalerier et uttrykk for selvfremstilling, sier Prøitz.
I sin egen forskning er
