Fagpressenytt

- God dyrehelse er en forutsetning for god dyrevelferd, sier Anne Marie Jahr.

Hun er seksjonssjef dyrehelse i Mattilsynet og driver også melkeproduksjon hjemme på gården i Rælingen.

- Alle som holder husdyr, må forholde seg til smitterisiko, men det er ulike forutsetninger, både med hensyn til dyreslag og produksjonsformer på den enkelte gård, påpeker hun.

Siden 2018 har dyrehelseforskriften inneholdt en paragraf som krever at alle som driver næringsrettet dyrehold, skal ha en smittevernplan.

- Kravet kom i 2018, og innebærer at dersom du driver med storfe, sau, geit, svin, oppdrettshjort, pelsdyr eller fjørfe, i en virksomhet som mottar produksjonstilskudd og/eller har en omsetning som overstiger grensa for å være merverdiavgiftspliktig, må du ha en plan for hvordan du skal hindre smitte i å komme inn blant dyra dine, forteller hun.

Forhåpentligvis er dette kjent stoff for deg som leser dette, men dessverre er det for mange husdyrprodusenter som ikke har tenkt godt nok igjennom smittevernet på sin gård.

- Vi har god dyrehelse i Norge, men det er absolutt ikke noe vi kan bruke som et hvileskjær. Hvis det kommer smitte i din besetning, har det konsekvenser for dyras velferd, din velferd og økonomien i drifta, påpeker hun.

Helt konkret så skal smittevernplanen være skriftlig og inneholde en plantegning over dyre- og persontrafikken. Den skal være tilpasset hvert enkelt dyrehold og omfatte hele driftsopplegget.

- Dette er en plan for all trafikken inn og ut av besetninga di. Hvor skal fôret inn? Hvor skal dyrebilen stoppe? Hvor skal kadaver hentes? Jeg er også opptatt av at alle som arbei