Med hjelp fra to klimaforskere har vi utarbeidet en liste over de sentrale klimastudiene i historien.
1856: Amatørforsker «oppdaget» den globale oppvarmingen
Allerede på 1850-tallet - mens verden holdt på å venne seg til de første damplokomotivene, oppdaget forskere flere av de mekanismene som nå peker mot en klimakrise.
- Forbindelsen mellom CO2 og global oppvarming ble funnet i 1856, forteller Martin Stendel, som er seniorforsker ved Danmarks Meteorologiske Institut.
I en artikkel med tittelen «Circumstances affecting the heat of the Sun's rays» ble begrepet «global oppvarming» brukt for aller første gang. Det var den kvinnelige amatørforskeren Eunice Foote (1819-88) som skrev den etter et enkelt forsøk:
- Foote fylte ulike gasser i ulike beholdere som hun plasserte ut i sola. Da hun undersøkte beholderne igjen, kunne hun se at beholderen med CO2 var varmet opp mest, forklarer Stendel.
- Allerede den gangen visste man at CO2 kunne kobles til varme, men det var ingen som hadde gjort koblingen mellom solstråler og CO2, legger han til.
Da beholderne ble tatt ut av sola, tok det dessuten mye lengre tid for beholderen med CO2 å kjøle seg ned, noterte Foote. Det fikk henne til å konkludere med at «en atmosfære med den gassen vil gi kloden vår en høyere temperatur».
- Foote gjorde altså koblingen mellom CO2 i atmosfæren og en mulig global oppvarming allerede den gangen, påpeker Stendel.
- Det var imidlertid av feil grunner. Oppvarmingen skjer jo ikke på grunn av strålene fra sola, som har kort bølgelengde, men fordi drivhusgassene holder en del av den langbølgede utstrålingen tilbake som ellers ville forsvinne til verdensrommet. Det kunne hun imidlertid ikke forklare.
1859: Drivhuseffekten forklarte global oppvarming
Forklaringen kom den irske fysikeren John Tyndal
