Når kalvingene hoper seg opp, går noen kalver på talle inne og får melk fra et kalvekjøkken, mens andre står i hytter ute og får melk fra et annet kalvekjøkken. Bente Andreassen og Håvard Rud har prøvd mange ulike løsninger opp gjennom åra, men har lagt opp til enkle og gode rutiner for kalvestellet. Bente, som er utdannet veterinær, er spesielt opptatt av trivsel oog god dyrehelse.
- Det er mange veier til Rom, og vi har vel gått de fleste. Stell av kalver har alltid vært min greie. Nå er min oppgave mest å lære opp Mazen, som er en ny ansatt hos oss. Vi har hatt en mann i full stilling etter at jeg ble syk for tre år siden, forteller Bente.
DÅRLIG INNEKLIMARuken gård ligger på grensa mellom Mysen og Trøgstad i Østfold. Håvard Rud flytta hit i 1981 da faren kjøpte gården. Den gangen var det ikke dyr på Ruken. To år senere fikk gården en melkekvote på 30 tonn, og de to første kyrne ble kjøpt inn. Så gikk det slag i slag, og i 1987 bygde Håvard og faren ny fjøs til en melkekvote på 94 tonn. I dag er grunnkvoten på 428 tonn økologisk melk.
Den gangen var kalvestellet noe helt annet enn det er i dag. Kalvene gikk i samme rom som kyrne, og den lave himlinga gjorde at inneklimaet i fjøset var så som så, både for dyr og mennesker. Selv om Håvard var godt trent, gikk han og hostet og harket i fjøset.
- Vi var på en helseundersøkelse og fikk beskjed om at vi måtte passe oss for å få kols, selv om vi aldri hadde røyka. Kalvene som sto i fjøset, hadde jevnt over dårligere tilvekst og helse enn i dag, forteller han.
- Det er ganske utrolig å tenke på i dag, men på 80-tallet var det helt greit å ha kalver bundet med kjetting borti en krok, sier hun, og rister på hodet.
VÆRT GJENNOM STORE ENDRINGER
