Forskerforum
03.10.2016
Kva inneber det å leie personar som er meir kunnskapsrike enn ein sjølv? Boka diskuterer godt, men skulle hatt nokre skarpare analysar.
Spørsmålet over er ikkje heilt utan interesse for vettuge folk som har sett uvesentlege leiarar komme og gå. Heller ikkje for oss som sit i leiarposisjonar med formelt og reelt maktpotensial overfor personar og fagområde vi knapt har roskompetanse overfor, men likevel må vurdere. Vi som er nest best, men likevel (formelt) fremst blant likeverdige.
Boka nærmar seg dette spørsmålet med «en velbrukt metafor (som) sier at å lede profesjonsutøvere er som å gjete katter». Ambisjonen er å undersøke kor dekkande metaforen er. Teoretisk sirklar boka inn svaret frå tre kantar: leiingsteori, profesjonsteori og institusjonell teori. Tematisk skil ho ut tre tema: leiing sett frå profesjonsutøvarane si side, frå leiarane sitt perspektiv og rekrutteringsmønsteret til leiarstillingar. Dei empiriske analysane spenner og burde interessere breitt, framveksten av leiing som kunnskapsfelt og profesjon, leiing i oppvekst- og helsesektor og i akademia, og artikl
Gå til medietBoka nærmar seg dette spørsmålet med «en velbrukt metafor (som) sier at å lede profesjonsutøvere er som å gjete katter». Ambisjonen er å undersøke kor dekkande metaforen er. Teoretisk sirklar boka inn svaret frå tre kantar: leiingsteori, profesjonsteori og institusjonell teori. Tematisk skil ho ut tre tema: leiing sett frå profesjonsutøvarane si side, frå leiarane sitt perspektiv og rekrutteringsmønsteret til leiarstillingar. Dei empiriske analysane spenner og burde interessere breitt, framveksten av leiing som kunnskapsfelt og profesjon, leiing i oppvekst- og helsesektor og i akademia, og artikl
