Forskerforum
05.10.2021
Arven etter 1968 spriker i for mange retninger og mangler analytisk presisjon.
Studentopprørene i 1968 har gitt navn til en hel generasjon: sekstiåtterne. Min egen generasjon er nok mest kjent med mytologiseringen, og demoniseringen, av opprøret. For eksempel fikk jeg som 19-åring en bok med fotografier fra maidagene i Paris i gave fra en tidligere flamme. Skyggesidene av «arven» er velkjent fra romaner som Dag Solstads
Gymnaslærer Pedersens [...], eller bloggen til Pål Steigan.
Trenger vi nok en bok om 1968-opprøret i Norge? Ja, mener både jeg og bokens tre redaktører - Knut Dørum, Øyvind Tønnesson, og Ralph Henk Vaags - som er tilknyttet Universitetet i Agder. De har selv bidratt til antologien som inneholder bidrag fra ytterligere elleve forfattere. Boken er inndelt i tre tematiske bolker. Den første behandler opprøret slik det fortonet seg i USA, Tyskland og Frankrike, hvordan opprøret ble rammet inn i politisk ideologi og filosofi, og hvordan det kom til uttrykk i fransk litteratur. Den andre bolken omhandler hvordan 1968-opprøret i Norge
Gå til medietGymnaslærer Pedersens [...], eller bloggen til Pål Steigan.
Trenger vi nok en bok om 1968-opprøret i Norge? Ja, mener både jeg og bokens tre redaktører - Knut Dørum, Øyvind Tønnesson, og Ralph Henk Vaags - som er tilknyttet Universitetet i Agder. De har selv bidratt til antologien som inneholder bidrag fra ytterligere elleve forfattere. Boken er inndelt i tre tematiske bolker. Den første behandler opprøret slik det fortonet seg i USA, Tyskland og Frankrike, hvordan opprøret ble rammet inn i politisk ideologi og filosofi, og hvordan det kom til uttrykk i fransk litteratur. Den andre bolken omhandler hvordan 1968-opprøret i Norge


































































































