Carlo Rovelli er professor i fysikk ved Aix-Marseille Université i Frankrike. (Foto: Basso Cannara)
Nå har jeg flørtet litt med faget i løpet av det siste året. En formel her og en formel der som jeg har prøvd å forstå, NRKs podkastserie om Einstein, men mest av alt bare et intenst ønske om å skjønne mer av hvordan verden henger sammen.
Så kommer den italienske fysikeren Carlo Rovelli seilende. Hans Sette brevi lezioni di fisica, som startet livet i søndagsbilaget til avisen Sole 24 Ore, har gått sin seiersgang verden over. Mer enn 40 språk og enda flere strålende anmeldelser. Og nå også på norsk.
- Jeg hadde ingen store ambisjoner, sier Rovelli i en e-post til forskning.no.
- Meningen er å gi en veldig kompakt fremstilling av ideene og hvordan de angår oss, sier han.
Studieplanen
Syv korte leksjoner i fysikk heter den, og siden jeg ikke er i nærheten av å vurdere det faglige innholdet, har jeg prøvd å bruke den som nettopp det: sju korte leksjoner.
Han skriver så fint, Rovelli, at det ikke er noe problem å komme seg gjennom de drøyt 100 sidene. Spørsmålet er om jeg har forstått noe som helst når jeg er ferdig. Om ord som relativitet, romtid, kvanter, fotoner, felter og krefter sier meg noe mer etter enn før.
Jeg har forsøkt å skrive ned det jeg tror jeg har lært. Så sendte jeg det nervøst til Rovelli for å få hans dom. Som ekstern sensor inviterte jeg professor Øystein Elgarøy fra Universitetet i Oslo.
Her er resultatet:
1. Einstein og relativitetsteorien
Første leksjon er viet Albert Einstein og hans mesterverk, den generelle relativitetsteorien. Den som blant annet forklarer hvorfor to tvillinger ikke vil være like gamle hvis den ene bor hele livet på Mount Everest og den andre holder seg i lavlandet. Som forklarer ting som kom etter Einstein, som sorte hull og universets ekspansjon.
Carlo Rovelli
Født i 1956.
Italiensk teoretisk fysiker og forfatter som har jobbet ved universiteter i Italia og USA og for tiden ved Aix-Marseille-universitetet i Frankrike.
Rovelli arbeider hovedsakelig med kvantegravitasjon, hvor han er blant grunnleggerne av teorien om sløfekvantegravitasjon.
(Kilde: Wikipedia)
STUDENTEN: Første bud i fysikken: Ikke ta hensyn til det intuitive, det du ser. Så jeg kniper igjen øynene. Jeg må kvitte meg med tanken på at en stein faller til jorda fordi tyngdekraften trekker i den. Jeg må ikke tenke at noe faller. Jeg må tvinge bort oppfatningen av rommet som en tom boks der gjenstander beveger seg i rette linjer helt til de blir påvirket av andre gjenstander. Jeg prøver å se for meg en geleklump som bølger, bøyer seg og vrir seg. Som krummer seg rundt en gjenstand. Dette er rommet. Dette er tyngdefeltet. Jorda trekkes ikke mot sola. Den beveger seg rett fram i motstandsløs gele som former seg etter sola. Om steinen faller ned eller om jorda beveger seg opp er irrelevant. I hvert fall for steinen.
Derfor ble Einstein en superstjerne
ROV
