Fagpressenytt

Utenfor Dommersnes på Haugalandet, helt nord i Rogaland, ligger noen flytende betonginnretninger og blir fotografert av en ivrig gjeng pressefolk med varierende sjøbein-ferdigheter på båttur i den rufsete sjøen. Betongkolossene skal utgjøre understellet på Hywind Tampen, Equinors hittil mest ambisiøse vindmøllepark i Nordsjøen, og det mest oppsiktsvekkende med dem er det vi ikke ser. De er blitt slept hit fra Aker Solutions på Stord fordi det rett og slett ikke er dypt nok i havna på den andre siden av fjorden. Når de er ferdige, vil disse understellene stikke 90 meter ned i havet. Derfor gjøres kun det innledende arbeidet på Stord, før de slepes til Dommersnes - og glidestøpes til full størrelse. Deretter skal de igjen slepes, denne gangen til Gulen, et godt stykke nord for Bergen, der selve vindmøllene, det som skal stå over havoverflaten, skal monteres. Størrelsen på disse er enda mer ubegripelig for en landkrabbe. De skal stikke 185 meter opp av havet. Det er omtrent dobbelt så høyt som frihetsgudinnen utenfor New York. Det er 73 meter høyere enn Postgirobygget i Oslo - eller temmelig nøyaktig 18,5 ganger så høyt som tieren på stupetårnet, for å holde oss til noe vannlig.

STØRRE OG STØRRE
- Hywind Tampen skal ha elleve turbiner på åtte megawatt hver, sier Ørjan Rist fra Equinor, som er med på båtturen vi antar Magasinet er opphav til. Vi maste så fælt om å få komme på besøk til Kværner på Stord for å se på dette gigaprosjektet, noe som er vanskelig å få til i koronatider, at vi til slutt ble invitert på båttur på behørig avstand. Med på båten er både Haugesunds Avis og lokalavisa Grannar, samt Rist fra Equinor og både klubbledelsen og annen ledelse fra Aker Solutions.
Equinor har tidligere produsert flytende havvindmøller utenfor Karmøy og Skottland, men Tampen vil produsere mye mer strøm enn de tidligere.
- Det er tre ting som avgjør hvor mye strøm man får ut av havvindmøller, sier Rist.
- Det er vindhastigheten, størrelsen på bladene og hvor kraftig turbinen er. Det siste er ganske konstant, så det er de to første vi kan gjøre noe med. Ved å legge møllene lengre ut til havs, får vi sterkere vind. Og arealet på rotorbladene blir større og større.
Turbinene og tårnene som skal påmonteres på Gulen, blir produsert i Tyskland og Spania. Og når hele prosjektet er ferdig høsten 2022, skal det produsere strøm til oljeplattformene Gullfaks og Snorre.
Man er altså ikke helt framme ved målet noen ser for seg: At flytende havvind skal overta for norsk oljeproduksjon som energileverandør - og at norske bedrifter skal kunne levere hele verdikjeden.
Men man er på vei.

FORNYBAR OG FORNYBAR
Det er lett å gå seg vill i debatten rundt vindkraft. Eller snarere debattene. Først har man debatten om vind kontra olje og gass og andre fossile energikilder. Så er det debatten om vindkraft kontra andre fornybare kilder, som vannkraft, solenergi, biomasse ... Og som om ikke det skulle være nok, er det heftig debatt om vindkraften selv. Utbygging av vindmøller på land har ført til voldsomme pr