Mordyra mine gir melk ti måneder i året. Når dyra kommer inn fra beite om høsten, skiller jeg kalvene fra kyrne. Da kjøper jeg inn ukegamle oksekalver, som jeg setter sammen med kyrne, forteller Erlend.
Vi besøker den kreative ammekuprodusenten og sauebonden i Viksdalen en dag i februar. Ute viser gradestokken minus 20,3. Inne i fjøset står iskrystaller ut fra betongveggene, og graset på fôrbrettet minner mer om massive isblokker enn grovfôr. Kroppsvarmen fra de 80 storfeene og 100 sauene i fjøset sørger for at det likevel er noen få plussgrader inne.
- Dette er den kaldeste dagen som har vært her siden jeg overtok drifta. Graset i de to siloene mine har frosset til is, sier Erlend.
Han har rundballer nok til midten av mars. Innen da må graset i siloene tines.
Fra angus til herefordDet var i 2014 Erlend overtok drifta av gården Følling Øyra. Opprinnelig var det melkeproduksjon og gris på gården. Da melkeproduksjonen ble lagt ned i 2001, begynte faren hans med ammekyr.
- Han startet med angus, men det ble kort prosess. Både slaktebilsjåførene og veterinærene var veldig skeptiske til angusen. Vi hadde også en del helseproblemer med den, blant annet børframfall. Det var en velsignelse å bli kvitt angusen og gå over til hereford. Hereford er egentlig veldig rolige dyr, meddeler han.
Erlend sier dette er viktig, fordi han i sommerhalvåret transporterer dyra relativt ofte fra beite til beite.
- Også denne her er ute og går om sommeren, sier Erlend, og peker på den store avlsoksen, som står i en binge sammen med ei gruppe kyr.
Fostermødre
