NTL-magasinet
15.12.2020
Tonje Furset (48) har prøvd å få seg en jobb i fjorten år. Hun er en av mange svaksynte som sliter med å komme inn i arbeidslivet.
- Jeg har en følelse av at jeg ikke er ønsket i arbeidslivet, at jeg er unyttig siden jeg ikke bidrar.
For atten år siden ble livet til Tonje Furset (48) snudd på hodet. Over natta gikk hun fra å se veldig godt til å bli nesten blind.
Hun sitter hjemme i sofaen i Sandefjord og stryker gjennom den myke pelsen til Rufus, dvergdachsen på 15 år. Men aller helst skulle fingrene fart over tastaturet på en jobb-pc. Å jobbe har vært 48-åringens drøm i 14 år. Hun er utdannet husøkonom og har en bachelorgrad i administrasjon og ledelse, ti års arbeidserfaring og et brennende ønske om å bidra i samfunnet.
- Jeg er ufrivillig ufør. Jeg vil og kan jobbe, men jeg får ikke jobb. Det er kjempekjedelig og ikke bra for psyken.
Før hun mistet synet har hun jobbet i butikk, på gamlehjem og ombord på Oslo-Kiel-ferja. Med 1600 passasjerer var det hektisk dag og natt.
- Jeg liker å ha mye å gjøre. Det går fort i topplokket.
Synshemmede stiller helt bakerst i jobbsøkerkøen over arbeidstagere som ikke passer inn, viser en undersøkelse gjennomført av forskningsinstitusjonen Norce. I Danmark oppgir sju av ti ledere at de ikke vil kalle inn en blind eller svært svaksynt person til intervju, ifølge en undersøkelse basert på anonyme svar fra 160 virksomheter gjennomført av Incita.
Blinde lærer teknikker for å klare seg
La oss si at du ikke kjenner noen blinde, men skal sette deg inn i hvordan de har det. Da lukker du kanskje øynene. Alt blir svart. Tanken på å lage en kaffekopp, kle på deg eller sjekke mobilen blir svimlende uoverkommelig.
Sånn tror forbundsleder Terje André Olsen i Norges Blindeforbund mange arbeidsgivere har det.
- En rekke ledere dropper å kalle oss inn til intervju basert på egne fordommer og formeninger om hva vi kan og ikke kan gjøre. De hadde kommet mye lengre om de hadde spurt oss, sier Olsen.
Han bruker bevisst ordet «oss». Olsen er ikke blind, men har vært svaksynt hele livet.
- Alle som plutselig mister synet, blir forvirret. Men vi lærer oss teknikker som gjør at vi kan leve og gjøre dagligdagse ting. En arbeidsgiver trenger ikke bekymret seg for at vi klarer å stå opp om morgen og komme oss på jobb. Det klarer vi.
Mange blinde og svaksynte får ikke sjansen til å vise hva de kan i arbeidslivet.- Vi er en gruppe som vet at vi må jobbe en del for å komme i jobb. Vi får tilbakemeldinger på at vi er gode arbeidstakere. Det beste er om flere får erfaring med å ha oss som kollega. Når arbeidsgivere har blinde eller svaksynte medarbeidere, er det vanskelig å ha fordommer, sier forbundslederen.
Det fins ingen typisk blindeyrker. Personer med nedsatt syn jobber som lærer, advokater, bilmekanikere og politibetjenter.
Enkelte ledere tror at blinde ikke kan sjekke epost, lese digitale dokumenter og bruke smarttelefon på lik linje med andre. Det stemmer ikke, forteller sjefsforsker Kristin Fuglerud ved forskningsinstitusjonen Norsk Regnesentral. Hun har doktorgrad i universell utforming av IKT-løsninger.
- Arbeidsgivere er usikre på hvordan de skal tilrettelegge. De trenger bare følge forskrift om universell utforming av IKT-løsninger, som er lovpålagt å følge. Der
Les opprinnelig artikkelFor atten år siden ble livet til Tonje Furset (48) snudd på hodet. Over natta gikk hun fra å se veldig godt til å bli nesten blind.
Hun sitter hjemme i sofaen i Sandefjord og stryker gjennom den myke pelsen til Rufus, dvergdachsen på 15 år. Men aller helst skulle fingrene fart over tastaturet på en jobb-pc. Å jobbe har vært 48-åringens drøm i 14 år. Hun er utdannet husøkonom og har en bachelorgrad i administrasjon og ledelse, ti års arbeidserfaring og et brennende ønske om å bidra i samfunnet.
- Jeg er ufrivillig ufør. Jeg vil og kan jobbe, men jeg får ikke jobb. Det er kjempekjedelig og ikke bra for psyken.
Før hun mistet synet har hun jobbet i butikk, på gamlehjem og ombord på Oslo-Kiel-ferja. Med 1600 passasjerer var det hektisk dag og natt.
- Jeg liker å ha mye å gjøre. Det går fort i topplokket.
Synshemmede stiller helt bakerst i jobbsøkerkøen over arbeidstagere som ikke passer inn, viser en undersøkelse gjennomført av forskningsinstitusjonen Norce. I Danmark oppgir sju av ti ledere at de ikke vil kalle inn en blind eller svært svaksynt person til intervju, ifølge en undersøkelse basert på anonyme svar fra 160 virksomheter gjennomført av Incita.
Blinde lærer teknikker for å klare seg
La oss si at du ikke kjenner noen blinde, men skal sette deg inn i hvordan de har det. Da lukker du kanskje øynene. Alt blir svart. Tanken på å lage en kaffekopp, kle på deg eller sjekke mobilen blir svimlende uoverkommelig.
Sånn tror forbundsleder Terje André Olsen i Norges Blindeforbund mange arbeidsgivere har det.
- En rekke ledere dropper å kalle oss inn til intervju basert på egne fordommer og formeninger om hva vi kan og ikke kan gjøre. De hadde kommet mye lengre om de hadde spurt oss, sier Olsen.
Han bruker bevisst ordet «oss». Olsen er ikke blind, men har vært svaksynt hele livet.
- Alle som plutselig mister synet, blir forvirret. Men vi lærer oss teknikker som gjør at vi kan leve og gjøre dagligdagse ting. En arbeidsgiver trenger ikke bekymret seg for at vi klarer å stå opp om morgen og komme oss på jobb. Det klarer vi.
Mange blinde og svaksynte får ikke sjansen til å vise hva de kan i arbeidslivet.- Vi er en gruppe som vet at vi må jobbe en del for å komme i jobb. Vi får tilbakemeldinger på at vi er gode arbeidstakere. Det beste er om flere får erfaring med å ha oss som kollega. Når arbeidsgivere har blinde eller svaksynte medarbeidere, er det vanskelig å ha fordommer, sier forbundslederen.
Det fins ingen typisk blindeyrker. Personer med nedsatt syn jobber som lærer, advokater, bilmekanikere og politibetjenter.
Enkelte ledere tror at blinde ikke kan sjekke epost, lese digitale dokumenter og bruke smarttelefon på lik linje med andre. Det stemmer ikke, forteller sjefsforsker Kristin Fuglerud ved forskningsinstitusjonen Norsk Regnesentral. Hun har doktorgrad i universell utforming av IKT-løsninger.
- Arbeidsgivere er usikre på hvordan de skal tilrettelegge. De trenger bare følge forskrift om universell utforming av IKT-løsninger, som er lovpålagt å følge. Der
