Hadde det ikke vært for Knut Aabys talent for både produktutvikling og markedsføring, ville storparten av den norske historien om snøfresere for traktor, ha hatt sine røtter i Mjøsbygdene. Aaby derimot, var grønnsakbonde på Reistad gård på Hvalstad i Asker, bare 20 kilometer fra Oslo sentrum. I mars 1952 stilte han ut den nye freseren på en stor skogbruksutstilling i hovedstaden. Publikum hadde aldri sett maken. Aaby Universal var en trepunktskoblet, kraftuttaksdrevet snøfreser, med en V-formet innmater vendt mot traktoren. Den var beregnet for traktorer i størrelsen 25 - 30 hk, med andre ord Ferguson eller tilsvarende størrelse. På det tidspunktet var ikke uttrykket V-freser oppfunnet. Pressen brukte uttrykket «en roterende snøplog i miniatyr».
I ettertid kan vi trygt slå fast at Aaby-freseren er opphavet til alle V-fresere som kom seinere. Oppfinnelsen ble straks patentbeskyttet, nærmere bestemt norsk patent nr. 84062. Et avgjørende viktig poeng med freseren, var at den henvendte seg til et bredt marked, til en pris som gjorde at en vanlig gårdbruker hadde råd til å kjøpe den. Prisen var fastsatt til 2 500 kroner. Ambisjonene for salget lå ikke på bygdesmedens nivå. Snarere tvert imot. Aaby-freseren skulle selges internasjonalt.
Alle ble produsert i OsloOppfinneren gjorde avtale med Motordrift A/S i Oslo (Ragnar Sæther, seinere norsk importør av David Brown) om å sette i gang selve produksjonen. Sæther sto klar med et nytt, mekanisk verksted på Elverum. Alt tyder på at dette var et mislykket opplegg, som forsinket hele markedsplanen. Først året etter ble det sving på sakene. Aaby skiftet partner og fikk i gang serieproduksjon, i samarbeid med Akerselvens Maskinverksted på Ila i Oslo, en tradisjonsrik, mekanisk bedrift med 120 ansatte. I tillegg ble det tegnet lisensavtale med en finsk bedrift, som gjorde at Aaby-freseren kom i produksjon i Finland. Etter hva vi vet, ble dette en betydelig suksess. Eksporten fra Oslo var viktig i den første tida. Det sies at de norske kundene måtte finne seg i ganske lang ventetid, fordi en stor del av produksjonen gikk til Sverige. I tillegg ble det eksportert til både Frankrike og Italia. I 1958 ble produksjonen overført til Levahn Mek. Verksted på Ensjø i Oslo.
Eikmaskin ble etter hvert en viktig forhandler av Aaby-freseren, men etter at patentbeskyttelsen gikk ut i 1963, druknet freseren i et skred av nye V-fresere. Patent eller ikke patent, Aaby greide ikke å forhindre at produktet hans ble kopiert. Kopieringa foregikk riktignok i liten skala i små verksteder, noe som sikkert var grunnen til at det aldri oppsto noen rettslige konflikter i denne perioden.
De første snøfresere for traktorA
