NTL-magasinet
21.10.2020
Jordskjelv, pansrede kjøretøy og lengsel etter tango. Les historiene til seks nordmenn ute i verden, som har fått livet snudd på hodet under koronapandemien.
Nå føler vi oss trygge
For Antonie L. Kræmer og familien tok hjemreisen fra Kinshasa til Oslo tre dager.
Da det var fare for unntakstilstand i Kongos hovedstad Kinshasa, hvor ambassaderåd Antonie L. Kræmer bor og jobber ved utestasjonen, tok hun med seg mann og sine to barn og dro hjem til Norge.
- Det var et koronautbrudd i Kinshasa, og UD var bekymret for at vi ikke kunne få hjelp om vi ble syke, sier Kræmer.
Tur i tre dager. Både hun og kollegaen ved kontoret til Utenriksdepartementet i Den demokratiske republikken Kongo reiste hjem i midten av april. De fikk plass på et sveitsisk fly, og turen varte i tre dager.
- Vi dro tidlig en morgen i en pansret bil fra den svenske ambassaden. Det var flere politisperringer på veien til flyplassen. Siden vi har diplomatisk immunitet, trengte vi heldigvis ikke å gå ut av bilen.
Selv om relativt få kongolesere - 272 personer - er døde av covid-19, har pandemien rammet hardt. Mange er fattige og avhengige av å komme seg ut for å tjene penger. Nedstengningen av landet gjorde dette vanskelig.
- Det har vært protester mot tiltakene. Den politiske situasjonen i landet er fortsatt ustabil, sier Kræmer.
Bekymret i starten. Kongo startet ikke på bar bakke i møte med epidemien. Siden 1976 har det vært en rekke ebolautbrudd i Vest-Afrika. Flere av dem har rammet Kongo hardt.
- Myndigheten kom fort i gang med en responsplan. De innførte påbud om munnbind, håndspriting og temperaturmåling.
Portforbudet ble opphevet i midten av august. Etter å ha sjonglert hjemmeskole, hjemmebarnehage og hjemmekontor fra Oslo et par måneder, er Kræmer og familien tilbake i Kinshasa.
- Nå føler vi oss trygge. Det er mindre smitte her enn i visse deler av Europa.
Før barna på fire og ni år går gjennom porten til den franske skolen, tar ansatte temperaturen på ungene og dusjer hendene deres med sprit. Lærerne på skolen bruker munnbind.
- Jeg var bekymret i starten, men jeg forsto fort at barna er robuste mot dette viruset. I DR Kongo fins det andre sykdommer, som malaria og denguefeber, som er langt farligere enn korona.
Skjelvet sitter fortsatt i kroppen
Zagreb ble rammet av et jordskjelv samtidig som pandemien hindret innbyggerne i å gå ut i gatene.
- Folk var mer opptatt av jordskjelvet enn koronaen, sier ambassadør Haakon Blankenborg ved Norges ambassade i Zagreb.
Søndag 22. mars våknet innbyggerne i den kroatiske hovedstaten av kraftige rystelser. Ingen hus raste sammen, men tak i leiligheter falt ned, bygninger fikk sprekker og biler ble begravt i biter av mur.
- Skjelvet sitter fortsatt i kroppen, sier Blankenborg.
En uke før hadde myndighetene stengt ned Kroatia for å minske spredning av korona. Bare butikker med livsnødvendige artikler var åpne. Det var ikke ulovlig å gå ut, men alle ble anbefalt å holde seg hjemme.
- Det var en dårlig kombinasjon. Folk bodde i boliger som var ødelagte og ønsket å gå ut og treffe andre mennesker, men de skulle helst være hjemme.
Kroatia og Norge har inntil nylig hatt en ganske lik smittespredning. De siste ukene har smitten økt kraftig i Kroatia. Det ser ut som om kroater må se langt etter sin yndlingsgeskjeft, å gå på kaffebar. I en undersøkelse svarte 80 prosent at det første de vil gjøre når nedstengningen opphører, er å drikke kaffe med venner.
- Hvis kaffebarene er stengt, tror kroater at verden går under, sier ambassadøren.
TitusenvisDehli ble smittet på to timer
Midtøsten er rammet av en ny smittebølge. Ved Den norske ambassaden i Tyrkias hovedstad Ankara må ansatte bruke munnbind på kontoret.
- Det går rykter om portforbud igjen, sier Kristina Mørk Bjørvik.
Ambassaderåden i Ankara husker tilbake til langfredag da de tyrkiske myndighetene klokka ti om kvelden informerte befolkningen om at de stengte ned landet midnatt samme dag.
- Alle løp ut i butikkene og hamstret. Det var snak
Les opprinnelig artikkelFor Antonie L. Kræmer og familien tok hjemreisen fra Kinshasa til Oslo tre dager.
Da det var fare for unntakstilstand i Kongos hovedstad Kinshasa, hvor ambassaderåd Antonie L. Kræmer bor og jobber ved utestasjonen, tok hun med seg mann og sine to barn og dro hjem til Norge.
- Det var et koronautbrudd i Kinshasa, og UD var bekymret for at vi ikke kunne få hjelp om vi ble syke, sier Kræmer.
Tur i tre dager. Både hun og kollegaen ved kontoret til Utenriksdepartementet i Den demokratiske republikken Kongo reiste hjem i midten av april. De fikk plass på et sveitsisk fly, og turen varte i tre dager.
- Vi dro tidlig en morgen i en pansret bil fra den svenske ambassaden. Det var flere politisperringer på veien til flyplassen. Siden vi har diplomatisk immunitet, trengte vi heldigvis ikke å gå ut av bilen.
Selv om relativt få kongolesere - 272 personer - er døde av covid-19, har pandemien rammet hardt. Mange er fattige og avhengige av å komme seg ut for å tjene penger. Nedstengningen av landet gjorde dette vanskelig.
- Det har vært protester mot tiltakene. Den politiske situasjonen i landet er fortsatt ustabil, sier Kræmer.
Bekymret i starten. Kongo startet ikke på bar bakke i møte med epidemien. Siden 1976 har det vært en rekke ebolautbrudd i Vest-Afrika. Flere av dem har rammet Kongo hardt.
- Myndigheten kom fort i gang med en responsplan. De innførte påbud om munnbind, håndspriting og temperaturmåling.
Portforbudet ble opphevet i midten av august. Etter å ha sjonglert hjemmeskole, hjemmebarnehage og hjemmekontor fra Oslo et par måneder, er Kræmer og familien tilbake i Kinshasa.
- Nå føler vi oss trygge. Det er mindre smitte her enn i visse deler av Europa.
Før barna på fire og ni år går gjennom porten til den franske skolen, tar ansatte temperaturen på ungene og dusjer hendene deres med sprit. Lærerne på skolen bruker munnbind.
- Jeg var bekymret i starten, men jeg forsto fort at barna er robuste mot dette viruset. I DR Kongo fins det andre sykdommer, som malaria og denguefeber, som er langt farligere enn korona.
Skjelvet sitter fortsatt i kroppen
Zagreb ble rammet av et jordskjelv samtidig som pandemien hindret innbyggerne i å gå ut i gatene.
- Folk var mer opptatt av jordskjelvet enn koronaen, sier ambassadør Haakon Blankenborg ved Norges ambassade i Zagreb.
Søndag 22. mars våknet innbyggerne i den kroatiske hovedstaten av kraftige rystelser. Ingen hus raste sammen, men tak i leiligheter falt ned, bygninger fikk sprekker og biler ble begravt i biter av mur.
- Skjelvet sitter fortsatt i kroppen, sier Blankenborg.
En uke før hadde myndighetene stengt ned Kroatia for å minske spredning av korona. Bare butikker med livsnødvendige artikler var åpne. Det var ikke ulovlig å gå ut, men alle ble anbefalt å holde seg hjemme.
- Det var en dårlig kombinasjon. Folk bodde i boliger som var ødelagte og ønsket å gå ut og treffe andre mennesker, men de skulle helst være hjemme.
Kroatia og Norge har inntil nylig hatt en ganske lik smittespredning. De siste ukene har smitten økt kraftig i Kroatia. Det ser ut som om kroater må se langt etter sin yndlingsgeskjeft, å gå på kaffebar. I en undersøkelse svarte 80 prosent at det første de vil gjøre når nedstengningen opphører, er å drikke kaffe med venner.
- Hvis kaffebarene er stengt, tror kroater at verden går under, sier ambassadøren.
TitusenvisDehli ble smittet på to timer
Midtøsten er rammet av en ny smittebølge. Ved Den norske ambassaden i Tyrkias hovedstad Ankara må ansatte bruke munnbind på kontoret.
- Det går rykter om portforbud igjen, sier Kristina Mørk Bjørvik.
Ambassaderåden i Ankara husker tilbake til langfredag da de tyrkiske myndighetene klokka ti om kvelden informerte befolkningen om at de stengte ned landet midnatt samme dag.
- Alle løp ut i butikkene og hamstret. Det var snak
