Cathrine Strindin Amundsen
Jonas Gahr Støre varslet nylig at Arbeiderpartiet vil gå til valg på en omfattende tillitsreform i offentlig sektor. Også de andre rødgrønne partiene og fagbevegelsen har tatt til orde for en slik reform. Får vi et nytt flertall etter valget neste år, kan det derfor være duket for at markedstenkningen må vike for en ny måte å styre offentlig sektor på.
- De rødgrønne partiene skal ikke få lov å glemme at en tillitsreform også må gjelde barnevernet, sier forfatter av den ferske rapporten «Barnevern i markedsliberalismens tidsalder» og rådgiver i, Cathrine Strindin Amundsen.
Hun håper et rødgrønt flertall vil gjøre alvor av det de har sagt de vil gjøre. Og at rapporten kan hjelpe politikerne litt på veien når de skal meisle ut en ny modell.
- Jeg har forsøkt å forstå barnevernet. Beskrive hvor vi står i dag og peke på noen hovedstolper i en framtidig tillitsmodell.
Ikke nådd målene
Barnevernsreformen i 2004 skulle sikre bedre faglig og økonomisk styring av barnevernet, likeverdige tilbud i hele landet, bedre samarbeid og bedre tjenester i kommunene og faglig videreutvikling av tjenestetilbudet. Men målene ikke er nådd, slår rapporten fast. Tvert imot er det de mest sårbare barna som sviktes mest i dag. Amundsen gir måten barnevernet er organisert, finansiert og ledet på, skylda for det. New Public Management-tenkningen der alt måles og telles, og tjenester bestilles og kjøpes i et konkurransemarked med stort innslag av kommersielle aktører, gjennomsyrer barnevernsfeltet, men duger ikke.
- Barnevernet har utviklet seg til et «markedsbarnevern». Den delen av systemet som er knytta til kjøp, salg og konkurranse er så framtredende og stor at det påvirker hele barnevernets arbeid, sier Amundsen, som mener markedsbarnevernet må erstattes med det hun kaller «samfunnsbarnevernet».
{f1}
Må fases ut
- Ditt hovedbudskap er rett og slett at det er nødvendig å skifte ut dagens system skal kvaliteten på barnevernet bli bedre. Men hvorfor fungerer markedsmodellen dårlig?
- Markedsstyringen ligger både i at den private og kommersielle andelen av barnevernet er blitt veldig høy, og i markedsretting av det offentlige barnevernets egne tjenester, sier Amundsen, som peker på at selve målet for Bufdir som fagdirektorat er å standardisere, strømlinjeforme og kvalitetssikre hele barnevernets faglige praksis.
- Rammene rundt førstelinjas arbeid legges jo der. I systemene, i finansiering, i ledelse, i organisering. Summen av det blir mindre faglig tillit til førstelinjen. Det blir mindre handlingsrom. Samtidig som barns og familiers medvirkning holdes fram som viktig i alle politiske dokumenter, har vi et system som nærmest strider mot tankegangen om at ungenes egen stemme skal bli hørt.
Ikke valgfrihet
Amundsen trekker fram at det offentlige har valgt å holde seg med lav beredskap i institusjonsbarnevernet i forhold til behovet. Dermed finnes ofte ikke rett plass til barn som trenger hjelp.
- Ergo så tar man det som finnes innenfor rammeavtalene, eller så går man ut og kjøper
