Sjøvaag er professor ved Universitetet i Stavanger. Journalisten møter henne på en kafé i Stavanger sentrum like før pinse. Det er mange folk på kafeen vi sitter på og ute i gata. Byen holder på å våkne fra dvalen pandemien har skapt.
Sjøvaag forsker blant annet på medieøkonomi, digitalisering, regulering av mediene og journalistikken som profesjon.
Hun er opptatt av hvordan journalistikken om korona går inn i det hun mener absolutt alle nyhetsmedier allerede er gode på: beredskapsjournalistikk.
- Jeg tror man vil finne at kvaliteten er god overalt, fordi det er den ligner på den daglige journalistikken, selv om det er en spesiell situasjon, sier hun.
Lite sensasjonalisme
Sjøvaag synes dekninga av korona minner om det mange nyhetsjournalister dekker til vanlig, for eksempel trafikk og ulykker. Dette er journalistikk som ofte ligger åpent for alle, fordi det handler om helse og sikkerhet, sier Sjøvaag.
Hun mener det har vært lite sensasjonsprega, som det ofte kan være når norske redaksjoner dekker store hendelser utenfor Norge.
- Man kan tenke seg at en dødsteller, slik mange har hatt, er litt morbid. Men de kunne blåst det mer opp. Det sensasjonelle aspektet har vært veldig nedtonet, sier hun.
- Viktig med mastergrad
Sjøvaag mener det er nok med bachelorgrad om man skal dekke den hendelsesbaserte beredskapsjournalistikken, men er bekymret for at for få har utdanning nok til å gå grundig til verks og dekke de langsiktige og komplekse temaene.
- Dagens samfunn beveger seg fra krise til krise: finanskrise, boligkrise, flyktningkrise, klimakrise, koronakrise, ramser hun opp.
Disse krisene påvirker folks hverdag, men er på samme tid påvirket av store, sosioøkonomiske forhold, forklarer Sjøvaag. Krisene er globale, selv om de påvirker de nære ting.
Hun tror det er viktig å kunne forstå vitenskapelig metode og kunne lese forskningsartikler for å rapportere grundig om disse krisene.
- Jeg sier til journaliststudentene mine at det er viktig å ta en mastergrad, sier hun.
Sjøvaag er ikke så opptatt av hvilket tema de studerer, men mener det er stor verdi i den grunnleggende forståelsen for forskning man får med seg når man tar en mastergrad.
Journalister må også kunne være kritisk i møte med ekspertkildene og deres metoder, mener professor Helle Sjøvaag. Foto: Guro Flaarønning
Kritiske til forskning
Med økninga av falske nyheter, blir fakta og vitenskapen «up for grabs», sier hun. Sjøvaag mener det blir enda viktigere å skille det ekte fra det falske og formidle det på en sånn måte at folk blir forsikret om at journalistene har gjort grundige vurderinger.
- For å forstå verden i framtida, må man forstå mer av de kompliserte prosessene. Brexit og klima er eksempler på det. Ekspertene som blir intervjuet til slike saksfelt kommer ofte fra forskningsfeltet eller tenketanker. Journalistene må også kunne være kritisk i møte med disse kildene og deres metoder, sier hun.
Det gjelder i høyeste grad også for koronakrisa, mener Sjøvaag. Problemet er globalt, og forskningen på viruset og utviklingen av en vaksine vil prege mediedekningen framover. I tillegg kommer de makroøkonomiske konsekvensene av pandemien.
- Jobben til journalister er å hjelpe folk til å håndtere livet sitt, og å bedømme hvorvidt styremaktene gjør en god jobb eller ikke. Jo mer disse forutsetningene blir globale, desto viktigere er det at journalistene klarer å ha det kritiske blikket, sier hun.
Image-text:
- Samfunnet beveger seg fra krise til krise, sier professor i journalistikk Helle Sjøvaag.
Foto: Guro Flaarønning
