Hauge var reporter i fagbladet fra 1987 og redaktør i perioden 1991 til 2002. Før det var han blant annet journalist og redaksjonssjef i Ny Tid, der han sammen med journalistkollega Ingolf Håkon Teigene gjorde seg kraftig bemerket med den såkalte listesaken i 1977.
I Journalisten bidro Hauge sterkt til at bladet ble mer kritisk og hadde mer undersøkende journalistikk. Han skrev også skarpe og tidvis kontroversielle ledere som ble lagt merke til.
I 2000 var Jan Otto Hauge en av flere redaktører som ble tildelt Fritt Ords Honnør for sin innsats for avisens selvstendighet. De andre var Reidar Hirsti, Ivan Kristoffersen og Arve Solstad.
Startet journalisten.no
Kathrine Geard, som arbeidet som journalist i Journalisten fra 1989 og ut 2014, intervjuet Jan Otto Hauge høsten 2014 i anledning av at Journalistens papirutgave ble lagt ned. Senere har hun, sammen med tidligere Journalisten-kollega Leif Gjerstad, intervjuet Hauge i forbindelse med en bok de to skriver om fagbladets 100-årige historie.
Det følgende er bygget på disse intervjuene:
Fra sin lange periode trekker Hauge fram satsingen på journalisten.no, som ble lansert i 2000.
- Jeg husker jeg satt i Danmark i sommerferien og la opplegget for den første nettavisen. I forbindelse med etableringen styrket vi også staben, sier Hauge.
Satsingen kostet en del penger og etterpå ble det en kamp for å få videreført en prosjektstilling.
- Eierne ville spare penger, og bruke mindre ressurser på nettavisen. Men jeg mente det var dumt. Det var nettet som var framtida, ikke papir.
Fristilling
Hauge sier det også ble gjort et viktig arbeid for å fristille avisa mens Diis Bøhn var NJ-leder. Det ble slutt på politisk styring gjennom NJs arbeidsutvalg, nå fikk Journalisten eget styre.
- Vi følte det var viktig, selv om det er NJ som setter sammen styret.
Journalisten ble etablert som eget selskap i 1995. På denne tida tjener avisa veldig gode penger. Overskuddet ble tilbakeført til NJ, men etter et landsmøtevedtak fikk Journalisten beholde 20 prosent av overskuddet for å kunne bygge opp en egenkapital.
Kontroverser
Det ble bråk ble det da Hauge helte øl i hodet på FrP-politiker Vidar Kleppe, en sein nattetime på presseklubben Tostrupkjelleren. i 1999.
- Handlingen var veloverveid og gjort for å markere avsky mot Kleppes rasistiske utsagn. Det er viktig å markere avstand, uttalte Hauge til VG, som slo saken stort opp.
Han oppfordret også andre til å gjøre det samme. Men trakk seinere tilbake oppfordringen i en lederartikkel i Journalisten. Det ble en styresak der spørsmålet om ølkastingen var forenlig med Hauges stilling som redaktør ble diskutert. Oppstyret endte imidlertid med lederen der Hauge trakk tilbake oppfordringen til å gjøre det samme som ham.
Gikk av i 2002
I mars 2002 går Hauge, som siden november 2001 har vært sjukmeldt med hjerteproblemer, av som redaktør. Avgangen kommer etter en konflikt med arbeidsgiveren der telefonregninger og trussel om avskjed sto i sentrum. Konflikten ender imidlertid med en avtale mellom partene som innebærer at Hauge får en sluttpakke.
Ti år senere gikk Hauge rettens vei mot sin gamle arbeidsgiver etter det han mener var mislighold av pensjonsavtalen. I 2012 avsa Oslo tingrett dom i Journalistens favør. Året etter kom lagmannsretten til samme resultat.
Jan Otto Hauge var en både markant og kontroversiell redaktør av Journalisten gjennom 11 år. Foto: Kathrine Geard
