Vindkraft skaper sterke følelser, og motstanden er sterk hos mange. Det kan være mange gode grunner til det, og alle gode innvendinger fortjener å bli hørt og tatt på alvor.
Debatten om vindkraft har imidlertid sporet helt av med en retorikk som ikke hører hjemme i en saklig og opplyst offentlig samfunnsdebatt. Denne problemstillingen er ikke ny, men nå har debatten nådd et nytt lavmål.
Gjennom en innsynsbegjæring fikk enerWE utlevert en epost som ble sendt til blant annet olje- og energidepartementet. Den hadde tittelen «Etnisk rensing i 2020», og besto av lenker til en kronikk som ble publisert i to nettaviser:
Sagat.no
KSU.no
I kronikken spares det ikke på kruttet:
«Det er skremmende å se hvor likegyldig flertallet av majoritetsbefolkningen forholder seg til den etniske rensingen av vår egen urbefolkning nå på 2000-tallet.»
«Norske myndigheter inviterer storkapitalen til å stjele fra samiske reindriftseiere. Norske politistyrker står klare til å bistå hvis noen forsøker å hindre tyveriet.»
«Den som stilltiende aksepterer overgrepene mot urbefolkningen, er i realiteten medskyldig.»
Kronikkforfatteren siterer faktisk fra Store Norske Leksikon (SNL): «betegnelse for å fordrive en folkegruppe fra et nærmere angitt landområde ved hjelp av tvangsmidler, press eller frykt».
Det er ikke akseptabelt å bruke etnisk rensing som et retorisk grep når man argumenterer mot vindkraft.
Man kan innledningsvis sitte igjen med et inntrykk av at kronikkforfatteren ikke har forstått hva etnisk rensing faktisk innebærer. Når det snakkes om etnisk rensning, snakkes det som regel om folkemord og utstrakt bruk av vold. Overraskende nok har kronikkforfatteren faktisk fått med seg dette:
«Den 'etniske rensingen' kunne også ta form av rene folkemord.»
«Det finnes en rekke tilfeller på at kolonisatorer med vold har fordrevet urbefolkninger, den amerikanske urbefolkningen, indianerne, er kanskje de mest kjente.»
Likevel velger kronikkforfatteren å sammenligne utbygging av vindkraft med etnisk rensing. Hvis vi skal ta henne på alvor innebærer det at det å bygge atkomstveier og sette opp vindturbiner er sammenlignbart med det å drepe og fordrive hele folkeslag.
Det er for drøyt. Det er ikke akseptabelt å bruke etnisk rensing som et retorisk grep når man argumenterer mot vindkraft.
Innlegget er undertegnet av Christina Fjeldavli og Motvind Norge. Så vidt jeg kan se sitter hun ikke i hovedstyret til vindkraftmotstandernes organisasjon, men når hun undertegner på deres vegne må Motvind Norge bestemme seg for om de synes dette er greit, eller om de som organisasjon skjønner at dette er langt over streken.
Jeg håper at svaret er opplagt, men jeg frykter at vindkraftdebatten har sunket så lavt at dette er i ferd med å etablere seg som normalen. Isåfall har vindkraftmotstanderne en dårlig sak.
Man kan ikke holde språkbruken på dette nivået og samtidig forvente å bli tatt på alvor av forvaltningen og politikerne som avgjør spørsmålene om vindkraft.
Vi kan ikke ha et samfunn der denne debattformen blir akseptert. Man kan ikke holde språkbruken på dette nivået og samtidig forvente å bli tatt på alvor av forvaltningen og politikerne som avgjør spørsmålene om vindkraft.
For meg som redaktør er det ekstra skremmende at denne form for retorikk får plass i redaktørstyrte medier.
Sagat.no er en relativt stor samisk avis ledet av redaktør Geir Wullf, mens KSU.no er et uavhengig nettmagasin med fokus på Nordmøre som ledes av redaktør Steinar Melby. Begge nettavisene er altså styrt av ansvarlige redaktører, og Sagat.no skriver også at de følger Vær varsom-plakaten.
For meg er det helt uforståelig at de velger å sette dette innlegget på trykk, og jeg stiller spørsmål ved deres redaksjonelle vurderingsevne hvis de synes dette er innafor i en opplyst samfunnsdebatt.
Vindkraftspørsmålet er kontroversielt, men påstander om etnisk rensing har ingenting i denne debatten å gjøre. Vindkraftmotstanderne har mange gode argumenter som druknes av ekstreme og usaklige påstander som dette.
Dessverre er ikke dette første gang at vindkraftmotstandere går over streken, men nå har det gått for langt. Hvis Motvind Norge skal ha et håp om å nå frem med sitt syn må de umiddelbart ta grep og rydde opp i egne rekker.
Image-text:
- For meg som redaktør er det ekstra skremmende at denne form for retorikk får plass i redaktørstyrte medier, skriver Anders Lie Brenna.
Foto: Foto: Terje Pedersen / NTB scanpix
