BUSKAP
08.05.2020
Artikkelen presenterer noen av de viktigste oppgavene avlsavdelinga jobber med for tida.
Avlsavdelinga, eller avdelinga for forskning, utvikling og implementering, FUI, har ansvar for drift av det operative avlsarbeidet samt forskning, utvikling og implementering, som skal sørge for at avlsarbeidet blir mer effektivt.
Forskningsoppgaver vi prioriterer skal sette den norske mjølkprodusenten i sentrum. I tillegg server vi Geno Global med faglig støtte innen avlsspørsmål.
Geno avlsplan
Programmet har nå vært ute nær 1,5 år og det begynner å få en funksjonalitet slik vi ønsket oss. Det er imidlertid viktig å fortsette dialogen med brukerne og fortsette å videreutvikle og finjustere programmet. En de viktigste oppgavene er å få gode prognoser for oksevalg slik at tilbudet på sæddosene stemmer best mulig overens med det avlsplanene kommer til å foreslå som førstevalg. På den faglige sida ønsker vi å forbedre innavlsstyringa til også å gjelde ikke-genotypa dyr slik at vi benytter avstamningsinformasjon til å sikre at ingen oksevalg gir innavlsnivå over en akseptabel grense (se egen artikkel på side 12). I tillegg til at dette vil øke prestasjonene til avkommene vil det gjøre at okser som er sterkt beslekta med mange dyr i populasjonen blir noe mindre brukt og dermed redusere innavlsøkninga i populasjonen generelt. Vi håper vi rekker å få på plass innavlsstyring på ikke-genotypa dyr innen det nye okseutvalg
Gå til medietForskningsoppgaver vi prioriterer skal sette den norske mjølkprodusenten i sentrum. I tillegg server vi Geno Global med faglig støtte innen avlsspørsmål.
Geno avlsplan
Programmet har nå vært ute nær 1,5 år og det begynner å få en funksjonalitet slik vi ønsket oss. Det er imidlertid viktig å fortsette dialogen med brukerne og fortsette å videreutvikle og finjustere programmet. En de viktigste oppgavene er å få gode prognoser for oksevalg slik at tilbudet på sæddosene stemmer best mulig overens med det avlsplanene kommer til å foreslå som førstevalg. På den faglige sida ønsker vi å forbedre innavlsstyringa til også å gjelde ikke-genotypa dyr slik at vi benytter avstamningsinformasjon til å sikre at ingen oksevalg gir innavlsnivå over en akseptabel grense (se egen artikkel på side 12). I tillegg til at dette vil øke prestasjonene til avkommene vil det gjøre at okser som er sterkt beslekta med mange dyr i populasjonen blir noe mindre brukt og dermed redusere innavlsøkninga i populasjonen generelt. Vi håper vi rekker å få på plass innavlsstyring på ikke-genotypa dyr innen det nye okseutvalg
