I dag markeres den internasjonale pressefrihetsdagen over hele verden. Vanligvis er det en mulighet til å arrangere debatter og seminarer. I år kan vi ikke samles på denne måten. Samtidig er det viktigere enn noen gang å forsvare pressefriheten.
For korona-krisen utnyttes på ulike måter for å redusere ytringsfriheten og andre menneskerettigheter i verden. Mest påtagelig var det kanskje å se hvordan bevegelsesfriheten i noen land forsvant over natten. I land der ytringsfriheten fra før var svak, blir krisen brukt som påskudd for å begrense den ytterligere.
For å stoppe «falske nyheter», innføres det regler for hva slags informasjon som er tillatt. Ikke sjelden handler det om å holde tilbake kritikk mot regjeringens krisehåndtering.
I skyggen av korona
Vi mottar løpende meldinger fra land i Asia, Afrika og Latin-Amerika om hvordan medier blir stengt ned, journalister må stanse arbeidet, får bøter, blir trukket for retten eller kastet i fengsel fordi de insisterer på å fortsette å dekke myndighetenes tiltak - eller mangel på tiltak - mot korona-epidemien.
Også i Europa ser vi de samme tendensene. «Polen og Ungarn» har nærmest blitt et mantra når det skal settes merkelapper på den anti-demokratiske utviklingen i Europa. Men i skyggen av korona-krisen har også andre europeiske land sett sitt snitt til å redusere ytringsfriheten mer eller mindre ubemerket.
I Romania innførte president Klaus Werner Iohannis alt i midten av mars regler som gir myndighetene rett til å kreve at visse typer informasjon blir fjernet fra nettsidene. Serbias statsminister Ana Brnabic planla også å redusere ytringsfriheten. Hun la fram et lovforslag om at bare statlig informasjon om covid-19 skulle publiseres i landet - et forslag hun senere måtte trekke.
Også i land som Russland, Polen og Tyrkia har pandemien på ulike måter blitt brukt for å redusere pressefriheten ytterligere.
All makt til Orbán
Ungarn senker stadig nivået på hva EU tvinges til å godta når det gjelder brudd på menneskerettighetene. Ungarns statsminister Viktor Orbán har brukt korona-krisen til å flytte makten fra nasjonalforsamlingen over til seg selv. Han har også innført lover som gjør at journalister som sprer det han kaller «falske nyheter», risikerer fem års fengsel.
I en rapport fra Göteborg universitet over situasjonen for demokratiske rettigheter i ulike land i fjor, ble det meldt at Ungarn - selv før korona-krisen - ikke lenger var å anse som et demokrati.
I land etter land innføres også digitale kontrollsystemer. Det handler om alt fra innsamling av anonymiserte stedsdata fra mobilbrukere - som vi har sett her i Norden - til mer integritetskrenkende systemer. I diktaturet Kina styrer korona-appen medborgernes liv på detaljnivå.
I Polen overvåker politiet at karantenereglene følges gjennom å kreve at brukerne sender inn selfies som i kombinasjon med stedsdata kontrollerer at personen er hjemme. Korona-krisen har vist hvordan ny teknikk raskt kan gå fra å være et verktøy for pressefrihet til å bli dens fiende.
Viktig å heve stemmen
Vi som forsvarer ytringsfriheten, får sjelden mulighet til å feire store seiere. Vi vet at det er de små skrittene som flytter oss framover og styrker ytringsfriheten. Det er derfor smertefullt å se hvor raskt våre kolleger som forsvarer ytringsfriheten rundt om i Europa og i verden, blir presset bakover. I Norden er vi heldige. Ytringsfriheten vår står relativt sterkt, selv når det blåser hardt. Derfor er det viktigere enn noen gang at vi i Norden hever stemmen og heiser varselflagg før det er for sent.
Lederne av de nordiske journalistforbundene (fra v.), Hege Iren Frantzen, Norge - Ulrika Hyllert, Sverige - Hanne Aho, Finland - Hjálmar Jónsson, Island - Tine Johansen, Danmark - Jón Brian Hvidtfeldt, Færøyene - og president i Den europeiske journalistføderasjonen EFJ, Mogens Blicher Bjerregård fra Danmark.
Image-text:
Den internasjonale pressefrihetsdagen markeres i dag over hele verden.
Arkivfoto: Hamad I. Mohammed / Reuters / NTB scanpix
