Driftskostnadene var på 3.984.630 millioner mer enn inntektene. Dette skal dekkes opp fra egenkapitalen, som er på 18 millioner kroner.
- Det er ikke noe mystisk over dette. Det betyr ikke at vi ikke har kontroll, siden vi hadde planlagt å bruke mer penger enn vi forventet å få inn, sier Hilde Tretterud, sekretariatsleder i NJ, til Journalisten.
NJ hadde på forhånd budsjettert med et underskudd på 5 millioner kroner.
Fagforeningen budsjetterte med underskudd fordi NJ hadde behov for nye dataprogrammer, i tillegg til at NJ holdt landsmøte i fjor. I 2020 har de budsjettert med å gå i null.
- Vi sparer i gode år og bruker i dårligere år, sier Tretterud.
43 mill i kontigent
Journalistlagets største inntektskilde er medlemskontingenten, som til sammen var på 43,7 millioner kroner i 2019.
Den største utgiftsposten er «medlemsservice» - på 18 millioner - som stort sett går til lønnskostnader til de ansatte i NJs sekretariat som jobber med arbeidsrettsspørsmål og tarifforhandlinger, og som hjelper lokallagene.
Noen av utgiftspostene i prosenter:
Politisk ledelse (leder og nestleder) - 6 prosent
Sentral drift (regnskap, husleie, rengjøring osv.) - 15 prosent
Landsmøte 2019 - 4 prosent
Tariff - og arbeidsrettighetsarbeid - 12 prosent
Datatrøbbel
Journalisten skrev i september 2019 at NJ gikk på en budsjettsmell i første halvår av 2019, grunnet kostnader knyttet til både nytt medlem- og økonomisystem.
De økte kostnadene gjorde at de fikk bruke to millioner mer enn det først var budsjettert med. NJ innførte et nytt medlemssystem i 2019, men etter mye trøbbel, byttet de på tampen av året til et annet, som de nå holder på å fase inn.
- Dette har prega oss og vi har brukt mye krefter på det, men det ser heldigvis ut som at det skal gå bra, sa Tretterud i sin presentasjon til landsstyret.
Hun sa videre at datatrøbbel har preget året 2019, sammen med utskiftninger og sykemeldinger i staben.
135 mill i verdier
NJ eier verdier til en sum av 135,5 millioner kroner. Her inngår blant annet 34 millioner i Vederlagsfondet, som NJ forvalter på vegne av dem som har opphavsrett på journalistisk materiale.
De har også 66 millioner i Konfliktfondet, som er journalistlagets streikekasse. Disse to fondene er øremerket spesifikke formål, mens NJ har en egenkapital på omtrent 18 millioner kroner, som de «fritt» kan bruke av.
Både Konfliktfondet og Vederlagsfondet er bundet opp i verdipapirer.
Overskudd i Journalisten
Journalistens regnskap ble også behandlet av NJs landsstyre på tirsdag. Fagbladet hadde et driftsoverskudd på 877.801 kroner, 476.976 bedre enn budsjettert.
Dette skyldes i hovedsak økte annonseinntekter og lavere lønnskostnader enn forventet.
Både Journalistens styre og ansvarlig redaktør Roger Aarli-Grøndalen skulle ønske at en større del av overskuddet ble brukt på å lage journalistikk i 2019.
Redaktør i Journalisten, Roger Aarli-Grøndalen. Arkivfoto: Kristine Lindebø
Aarli-Grøndalen orienterte landsstyret om at den viktigste årsaken til at det ikke ble slik er sent innkomne regnskap fra NJ, som fører regnskap på vegne av Journalisten.
Journalisten hadde 1,9 millioner i egenkapital på tampen av 2019.
Ny metode
NJs regnskap for 2019 kan ikke ses direkte opp mot budsjettet for samme år eller tidligere regnskap, fordi det er ført etter en annen metode.
NJ har begynt å føre et såkalt aktivitetsbasert regnskap, som bedre skal reflektere hva utgiftene faktisk har blitt brukt på. Det betyr at regnskapet for eksempel ikke inneholder én stor post for administrasjonskostnader og lønnskostnader.
Det gjør at postene i budsjettet og regnskapet ikke ser like ut.
Det er også nytt av året at resultatene fra Journalisten og Konfliktfondet blir ført i NJs regnskap. Inntekter fra Utenriksdepartementet, som går til internasjonale prosjekter, har også blitt tatt inn.
Image-text:
Hilde Tretterud, sekretariatsleder i NJ, la fram regnskapet for 2019 til NJs landsstyre tirsdag.
Arkivfoto: Kristine Lindebo
