Isen i Polhavet øker og minsker i utstrekning gjennom året, i takt med årstidene. I mars har isen sitt årlige maksimum, mens den i midten av september, etter et halvår med mye sollys, er på sitt minste.
Ousland og Horn startet ekspedisjonen i september mens isen var på sin årlige minimumsutbredelse. Mens de gikk inn i polarnatten økte isens utbredelse etter hvert som det ble kaldere og isen frøs til. Sjøisen fryser til gjennom hele vinteren, men den er også i stadig bevegelse og drift. Isen blir påvirket av vind spesielt, men også av havstrømmer under overflaten.
Måten isen beveget seg på, kan både ha gitt polfarerne framdrift og lagt til mangfoldige flere kilometer til den lange ruta. Med tall fra Meteorologisk institutt, har vi målt hvor stor innflytelse isens bevegelser hadde på ekspedisjonen.
Frie data om isdrift
Ved Meteorologisk institutt blir sjøisen i Polhavet overvåket ved hjelp av målinger gjort med sat
