Når han selv skriver at det ikke føles riktig å diskutere en drapssak med en mor, så kan jeg forsikre ham om at heller ikke jeg er interessert i å diskutere drapssaken. Min hensikt er utelukkende å bidra til en debatt om medias rolle og håndtering, og, som en del av det, å hindre at min datters eller andre barns grusomme skjebne brukes i underholdningsøyemed.
Min hensikt er utelukkende å bidra til en debatt om medias rolle og håndtering.
Det er betryggende når Skoland bekrefter at det er etterforskningen og rettsprosessen som skal belyses i den kommende dokumentarserien. Jeg tillater meg likevel å stille følgende spørsmål: Hvorfor starter produksjonen før avgjørelsen er kommet fra Gjenopptakelseskommisjonen? Han har selv annonsert at serien skal på skjermen høsten 2020. Hva om behandlingen da ikke er ferdig, eller avgjørelsen kommer kort tid før sendestart?
Skoland skriver at TVNorge og produksjonsselskapet Monster sammen har « brukt over et år på å vurdere de ulike sidene av saken». Det jeg ikke har funnet svar på, er hvilke sider av saken som er vurdert?
Jeg er glad Skoland presiserer at de i arbeidet med serien vil « ettergå Bjørn Olav Jahrs funn og påstander», og at de har som hensikt å få politi og påtalemyndigheter i tale. Likevel er Jahr per nå den eneste kjente bidragsyteren - samtidig som Skoland selv har uttrykt en bekymring for en ubalansert fremstilling.
Dersom det ikke lar seg gjøre å få med aktører som balanserer fremstillingen, vil dere da avvente videre produksjon og sending av serien til denne balansen er oppnådd?
Jeg er glad dere er bevisst problemstillingen, men spørsmålet mitt er likevel: Dersom det ikke lar seg gjøre å få med aktører som balanserer fremstillingen, vil dere da avvente videre produksjon og sending av serien til denne balansen er oppnådd? Jeg mener svaret bør være ja, og det er nærliggende å anta at det i så måte kan være klokt å avvente til Gjenopptakelseskommisjonens avgjørelse - enten den er nært forestående eller ligger lenger frem i tid.
«Det er pressens oppgave å gå det norske rettsvesenet etter i sømmene skriver Skoland. Det er riktig, men det kan ikke være min oppgave - som mor - å gå media etter i sømmene? Jeg er glad Skoland bekrefter at de har godt av å bli utfordret journalistisk, men fremdeles savner jeg en debatt om pressens rolle - uten dype skyttergraver.
Image-text:
Advokat Tore H. Pettersen, som er forsvarte for Viggo Kristiansen i lagmannsretten i 2002, er her omkranset av journalister ved avsluttningen av den første dagen i retten.
Foto: Bjørn Sigurdsøn / NTB scanpix
