Journalist, Apollon
Allerede for 3,8 milliarder år siden myldret det av bakterier på Jorda. Bakterier er små, selvstendige celler som puster, spiser, forflytter seg, kvitter seg med søppel, forsvarer seg mot fiender og reproduserer seg selv uten hjelp fra andre. Uten innsatsen deres kunne vi ikke ha levd.
Det er bakteriene som har skapt oksygenet i atmosfæren, og det er bakteriene som har laget de kjemiske variantene av nitrogen som er livsviktige for planter, forteller Jessica Lönn-Stensrud på Realfagsbiblioteket ved Universitetet i Oslo. Hun har tatt doktorgraden i bakteriologi på Institutt for oral biologi og har nylig skrevet den populærvitenskapelige boken Bakterienes forunderlige verden.
Bakterier og andre mikroorganismer utgjør den største andelen av biomassen på Jorda. Biomasse er betegnelsen på mengden av organisk materiale i alle levende organismer. Antallet mikroorganismer på Jorda er 2,5 kvintillion. En kvintillion er et ett-tall etterfulgt av 30 nuller. Brorparten av denne enorme mengden mikroorganismer er bakterier.
- I bare én liten teskje jord fins det mer enn én milliard bakterier, beretter Lönn-Stensrud.
Selv om bakteriene har forandret seg lite gjennom historien, er de svært tilpasningsdyktige.
- Bakteriene er noen av de mest mangfoldige organismene på Jorda og finnes overalt der det er muligheter for liv. De kan leve under ekstreme forhold. Noen trives best i kulden. Noen tåler mer enn hundre grader. Andre trives best i underjordiske områder under havoverflaten, forteller professor emeritus Reidun Sirevåg i molekylærbiologi på Institutt for biovitenskap. Hun har forsket på bakterier i femti år og har vært med på hele den
