Mette Kalager, lege og professor ved Universitetet i Oslo og Oslo Universitetssykehus, har tenkt på sitt svar en god stund.
I mai i fjor slo hun fast i en lederartikkel i Tidsskrift for Den norske legeforening at tiden er inne for et statlig eid legemiddelfirma som hun foreslår kan hete StatMed. I dag gjentar hun budskapet i en kronikk her på forskning.no.
«Akkurat som vi gjorde med oljen bør vi etablere et statseid legemiddelfirma», skriver Kalager.
«Ved å få eierskap og kunnskap om produksjonen og forsyningskjeden kan vi sørge for nok legemidler. Norge som samfunn har en unik mulighet til å skape et mer rettferdig system for utvikling og salg av legemidler, nasjonalt og globalt.»
Legemiddelutvikling på avveie
Problemene med dagens system for å utvikle legemidler er etter hvert godt kjent. Markedet styres av noen få store aktører, som tjener store penger på medisiner de har patenter på.
Hvilke medisiner som utvikles styres i stor grad av motiver om profitt, ikke hva mennesker i verden til enhver tid har behov for. Derfor har vi for eksempel ingen kur mot malaria, mener mange.
Derfor går det svært tregt i utviklingen av antibiotika mot resistente bakterier. Og derfor taper også temaer som mental helse i kampen om oppmerksomheten, sammenlignet med for eksempel hjertesykdom og kreft.
En gruppe med forskere fra åtte land, deriblant Norge, gikk nylig ut i tidsskriftet BMJ og krevde endringer i den innflytelsen kommersielle krefter har fått over helsevesenet og utvikling av medisiner og behandlinger. Endring av systemet er uunngåelig, skrev de.
Les mer om oppropet:
De siste årene har det også vært fokus på legemiddelmangel, senest i forbindelse med koronaviruset SARS-CoV-2 som forårsaker sykdommen Covid-19. Nylig at koronasmitten kan øke etterspørselen etter noen medisiner kraftig, samtidig som virusutbruddet kan påvirke medisinproduksjonen i Kina.
Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap har blant annet foreslått krav til større legemiddellagre, skriver Kalager. Regjeringen har foreslått at Norge skal lagre råstoffer og produsere tabletter selv.
Selv mener altså professoren at norske myndigheter også bør ut og kjøpe legemiddelfirmaer.
Ingen spådde oljeeventyret heller
Kalagers kongstanke, da den først ble presentert i en artikkel i mai i fjor, mottok en god del entusiastisk respons fra kollegaer og lesere av Tidsskrift for norsk legeforening, ifølge professoren.
- Tenker du at dette rent realistisk kan finne sted, hvis bare regjeringen bestemmer seg for å legge penger på bordet?
(Foto: Niklas R. Lello)
- Ja, jeg tenker det. Litt av grunnen til at jeg har kalt det den nye oljen er at man heller ikke på slutten av 60- og begynnelsen av 70-tallet trodde at staten skulle bli den aktøren i oljemarkedet som vi er i dag, sier Kalager.
- Det var framtidsrettede politikere, og noen entusiaster i Stavanger, som turte å satse.
Det er ikke det at hun vil legemiddelindustrien til livs, understreker Kalager.
- Det private har profesjonalisert sin legemiddelutprøving og de gjør det bra. Vi har mye å lære av dem.
- Det viktigste i mitt forslag er at vi bruker veldig mye penger på legemidler, som kunne vært brukt på en annen måte. Til å utvikle vår egen industri, til å forske, etablere infrastruktur. Vi kan forsyne oss selv med legemidler, vi kan forsyne verden med legemidler - fordi vi kan ha et annet fokus enn profitt.
Mangel på legemidler kan også bli dyrt
Ifølge Kalager har hun sjelden opplevd så mye respons på en artikkel før. Flere har fortalt at dette har de også tenkt på. Senest i januar ble forslaget trukket frem i et debattinnlegg i Dagens Medisin, der Roar Dyrkorn, spesialist i klinisk farmakologi skrev under tittelen.
Men det er også noen kritiske røster.
Line Walen, seniorrådgiver i Legemiddelindustrien, at det er en grunn til at statlig legemiddelutvikling ikke er vanlig i noen land, og at det ikke ville være mulig å kjøpe de store legemiddelfirmaene som Pfizer.
Olav Flaten er medisinsk direktør i GlaxoSmithKline Norge og har over 30 års erfaring fra den internasjonale legemiddelindustrien. «Regnestykket og tidsperspektivet for Kalagers StatMed er for meg komplett ubegripelig», skrev Flaten, og etterspurte mer konkrete og håndfaste forslag.
- Du skriver at staten kan kjøpe opp legemiddelfirmaer med kompetanse og patenter. Har du spesifikke firmaer i tankene?
- Det finnes for eksempel små legemiddelfirmaer der ute, også i Norge, som staten kunne kjøpt med tanke på å starte oppbygging av StatMed, sier Kalager.
For ikke så lenge siden gikk Achaogen, ett legemiddelfirma som utviklet antibiotika til multiresistente bakterier, konkurs. Dagens system gjør det nemlig vanskelig å tjene penger på nye antibio
