Innimellom all naturen fokuserte NRK også på de historiske restene fra det menneskeskapte i det vide landskapet, og vi fikk spennende historier eller små glimt av mikroskopiske hytter der vi skuet innover mot land. For dette landet er faktisk berørt av mennesker.
Men nå truer klimaendringene med å rive bort de små fangsthyttene i et akselererende tempo.
Gir oss innblikk i fangstmennenes harde og ensomme liv
I Svenskegattet, like ved Smeerenburgfjorden nordvest på Spitsbergen, der Hurtigrute-skipet Spitsbergen lå ankret opp dag 3 av sin seilas rundt Svalbard, ligger en enkel fangsthytte fra 1920-tallet.
En bitte liten prikk i det enorme, tomme landskapet. Her har en pelsjeger ligget i ensomme timer og hørt vinden ule rundt hytteveggene. Kanskje måtte han ut og redde pipa en stormfull natt, eller sette slåene for vinduene for å unngå at småstein som vinden pisket opp skulle knuse rutene.
Man blir ydmyk av å se en slik bitte liten flik av det tøffe livet til en fangstmann. Hytta er liten og sparsomt møblert, med en smal køye, en liten kommode, et bord og en veggfast benk. Under bordet ligger en sko og på benken står en rusten kaffekjele. Det kjennes ut som om fangstmannen akkurat har satt fra seg kaffekoppen og gått ut for å se til revefellene sine. Forfallet har kommet langt, vind og vær har vunnet over hytta. Utover gulvet er det strødd med glasskår, vinduene er knust og den
