En del av de gamle hesteskjelettene fra vikingtiden er fortsatt bevart, og forskere har lenge hatt mistanke om at det var en skjev kjønnsfordeling blant gravhestene.
Nå har bekreftet mistanken ved hjelp av moderne DNA-teknologi: Forskerne konkluderer med at bare 1 av 19 gravhester er hopper, altså hunnhester.
- Det viser svært tydelig at det har vært et utvalg av hanner til vikingenes grav. Og spørsmålet er selvsagt: hvorfor? spør Albína Hulda Pálsdóttir, som er dyrearkeolog ved institutt for biovitenskap ved Universitetet i Oslo.
Hun er en av forskerne bak den nye studien, som er et samarbeid mellom forskere fra Island, Norge, Storbritannia og Danmark.
Forskerne bruker ordet «hannhester» i stedet for «hingster» fordi «hingst» strengt tatt er en hannhest som ikke er kastrert. Og forskerne vet ikke om hestene var kastrert (en kastrert kalles en vallak).
Hannhester på Island
I 148 islandske graver fra vikingtiden har man i alt funnet rester etter 175 hester.
I en tidligere har man bedømt kjønnet på 46 av disse hestene ved å undersøke hjørnetenner eller bekkenknokler. Alle 46 var hanner.
I har forskerne brukt moderne DNA-metoder til å bedømme kjønnet på 19 gravhester.
Resultatet var at bare 1 av de 19 hestene var en hoppe, en hunn.
Det er den eneste hunnhesten som er funnet blant de 175 islandske gravhestene. Det har ikke vært mulig å kjønnsbestemme alle hestene.
Kilder: Albína Hulda Pálsdóttir
Hesten med til Valhall?
Det finnes to teorier om hvorfor noen vikinger - både på Island, Danmark og andre nordiske land - tok hester med seg i graven:
Den ene er
