Heller ikke SARS (2003), svineinfluensaen (2009) eller MERS (2012) utviklet seg til noe tilsvarende spanskesyken.
Enkelt forklart skyldes det at de manglet enten den ene eller den andre av to kritiske faktorer som må til for å skape en svært alvorlig pandemi.
De to er høy smittsomhet og høy dødelighet.
Har Covid-19 begge disse to kritiske faktorene?
Svineinfluensaen skapte alarm
Både SARS, svineinfluensaen og MERS skapte frykt blant eksperter og helsepersonell.
I Norge satte svineinfluensaen i 2009 helsevesenet i alarmberedskap. Med fasit i hånden vet vi nå i ettertid at svineinfluensaen var svært smittsom, men langt mindre alvorlig (dødelig) enn det myndighetene fryktet.
Med SARS og MERS var det motsatt.
De er begge svært alvorlige sykdommer med høye dødstall. Men de har begge heldigvis vist seg mindre smittsomme enn fryktet. Dessuten ble det gjort en stor innsats for å stanse dem.
Dødelighet og smittsomhet
Dødelighet handler ganske enkelt om hvor stor andel av de smittede eller syke som dør. En stor WHO-studie av Covid-19 syke fra Kina konkluderer med en dødelighet på 2,3 prosent. Altså at av 100 syke så dør 2,3 personer. Foreløpige tall fra Verdens helseorganisasjon (WHO) har satt den globale dødeligheten til 2,1 prosent.
Smittsomhet måles med det som kalles reproduksjonstallet (R0). Er R0 høyere enn 1 så sprer trolig sykdommen seg. Er R0 lavere enn 1 så svekkes mest sannsynlig sykdommen.
I det første tilfellet så smitter hver syk person flere enn 1 annen. Men smitter hver syk færre enn 1 annen person, ja så forsvinner sykdommen.
(Foto: National Museum of Health and Medicine / Wikimedia)
Svineinfluensaen tok 200 000 liv
Viruset bak svineinfluensen for 11 år siden ble først oppdaget i California i USA og kan ha kommet fra Mexico. Det hadde en R0 på 1,7 og tok livet av rundt 200 000 mennesker i 120 land.
Det k


































































































