Prosessen fram mot vedtaket skapte reaksjoner, og fikk redaktør Bjørnar Olsen til å trekke seg i januar med uttalt bekymring for tidsskriftets uavhengighet.
Slik ser den nye formålsparagrafen ut, med større endringer markert i rødt.
Konstituert sjefredaktør Per Olav Solberg opplyser til Journalisten at tidsskriftet siden har blitt tatt med i dialog.
Men andre utviklinger gjør ham bekymret:
- Jeg opplevde en god prosess fram mot den nye formålsparagrafen, og er fornøyd med den. Men de andre vedtakene som kom i samme møte og prosessene rundt disse er en svært uheldig vending for oss, sier Solberg til Journalisten.
Kan holde av egne sider
Solberg forteller at redaksjonen rundt en uke før sentralstyremøtet fikk vite at det kom til å bli foreslått at foreningen skal gi seg selv mulighet til å holde av egne sider i tidsskriftet, utenfor redaktørens ansvar.
I sakspapirene nevnes muligheten for bedre spredning av informasjon til medlemmene, samt at foreningens president kan skrive en «politisk leder» på slike sider.
Solberg beskriver at han under sentralstyremøtet på torsdag fikk beskjed om at behandlingen av forslaget hadde blitt utsatt. Men dagen etter kom kontrabeskjed: Styret hadde fortsatt møtet og likevel vedtatt å kunne bruke det uavhengige tidsskriftet som informasjonskanal ved behov.
I tillegg, under «eventuelt», kom et annet vedtak som redaksjonen ikke visste skulle opp som en sak: At sentralstyret skal oppnevne et redaksjonsråd for tidsskriftet.
Solberg beskriver at utviklingen gjør ham forvirret:
- Jeg reagerer mest på hvordan hele prosessen har foregått. Her gjøres det viktige vedtak, som angår redaksjonen sterkt, og jeg tar det som en selvfølge at jeg som redaktør skal kunne få anledning til å uttale meg om disse sakene. Den siste saken fikk vi aldri engang vite om før vedtak, sier han til Journalisten.
- Oppleves som ønske om å styre mer
Solberg ser begge vedtakene som potensielt problematiske i forhold til Redaktørplakaten, som skal sikre tidsskriftets uavhengighet.
- Jeg blir usikker på hvordan signalene fra sentralstyret skal tolkes. På den ene siden kommuniseres det at uavhengigheten vår er ønsket og avklart gjennom ny formålsparagraf, men vedtakene som kommer i etterkant oppleves som et ønske fra eier om å styre mer enn før.
- Dette går ikke helt opp for meg. Har man et tidsskrift underlagt Redaktørplakaten, må man også navigere på en måte som gjør at man ikke fatter vedtak som kan rokke ved den, sier Solberg.
Han utelukker ikke at et redaksjonsråd kan fungere, så lenge redaktøren selv får innstille på hvordan rådet skal settes sammen.
- Men slik situasjonen er nå, er alle disse tingene uklare, sier Solberg.
- Uforståelig
- Er det sånn at du vurderer din stilling som følge av utviklingene?
- Foreløpig avventer jeg hva som skjer videre i prosessen. Jeg er vant til å jobbe på en måte der man snakker sammen og får til ting i fellesskap. Men det fordrer at alle får lov til å komme med sine innspill, sier Solberg og legger til:
- Jeg opplevde at vi var godt i gang med en slik dialog. Derfor er det som skjedde på sentralstyremøtet sist torsdag så uforståelig.
Solberg forteller at situasjonen preger redaksjonen.
- Det har skapt en usikkerhet som gjør at vi bruker mye tid på å diskutere det som har skjedd, i stedet for å lage et godt tidsskrift. Det er ikke en god situasjon for redaksjonen å være i.
Vil invitere til dialog
I november fikk Psykologforeningen ny president i Håkon Skard.
I februar forsikret Skard i et innlegg i tidsskriftet at det var uaktuelt å rokke ved at foreningen holdt seg med et uavhenging tidsskrift styrt etter Redaktørplakaten.
Skard er forelagt uttalelsene fra Solberg, og svarer på e-post via kommunikasjonssjef Karsten Karlsøen.
Presidenten forklarer om bakgrunnen for de to kritiserte vedtakene:
Håkon Skard, president i Psykologforeningen. Foto: Fartein Rudjord / Psykologforeningen
- Beslutningen om egne medlemssider skyldes et økende behov for å nå ut med viktig informasjon til medlemmene. Å opprette redaksjonsråd skyldes ønske om å etablere et forum for innspill og diskusjoner. Det står i vedtaket at mandat og sammensetning skal avgjøres senere. Her vil det være naturlig å invitere tidsskriftet til dialog.
- Beklagelig
- Hva tenker du om at konstituert redaktør nå beskriver at dette ikke er en god situasjon for redaksjonen å være i?
- Dessverre har vi ikke rukket å ha samme dialog rundt redaksjonsråd og medlemssider som vi hadde med formålsparagrafen. Det er beklagelig at redaksjonen har opplevd denne prosessen som belastende. Redaktørens avgang gjorde at vi måtte få på plass premisser for tidsskriftets videre drift raskt, for å ha dette klart i forbindelse med ansettelse av ny redaktør.
- Samtidig er det viktig å huske på at dialogen rundt ny formålsparagraf har vært god, det sier også tidsskriftet. Formålsparagrafen skal være styrende for redaksjonen og sikre et faglig sterkt og uavhengig tidsskrift, skriver presidenten.
Psykologforeningen skal i nærmeste framtid ansette ny sjefredaktør. Foreningen utlyste redaktørstillingen med frist 21. februar, og søkte spesifikt etter en «psykolog eller psykologifaglig forsker» til stillingen.
Image-text:
Konstituert sjefredaktør Per Olav Solberg reagerer på Psykologforeningens prosesser rundt tidsskriftet de eier.
Foto: Psykologtidsskriftet
