Anja Sletteland, førstelektor i retorikk ved Universitetet i Oslo, og Kristin Skare Orgeret, professor i journalistikk ved OsloMet, gjør sitt beste for å rydde opp i jungelen etter Giske-saken. Nå ripper de opp i maktkampen som ifølge forfatterne var den sentrale drivkraften i Giske-saken.
- Hvis noen hadde sagt til meg da metoo startet at vi i dag, to og et halvt år senere, sitter her uten noen nye saker, hadde jeg ikke trodd det. Mange vil påstå at det er vanskeligere å varsle om seksuelt maktmisbruk nå enn det var før Giske-saken, sier Kristin Skare Orgeret.
- Og det er mye vanskeligere å dekke dette i media, skyter Anja Sletteland inn.
- Det ønsker vi å gjøre noe med, rett og slett. Prøve å finne ut hva som har skjedd. Og få en diskusjon om mulige veier videre, legger hun til.
Maktkampen
Sletteland og Orgeret oppdaget blant annet at maktkampen i Arbeiderpartiet ødela for hele metoo-delen av saken.
- Det er ikke slik at metoo er ødelagt og knust i tusen biter for alltid. Det kan limes sammen. Men Giske-saken har gjort det veldig vanskelig for metoo en periode nå, sier Kristin.
- Det er ikke maktmenneskene som har lidd mest i Giske-saken, for å si det sånn.
- En ting vi kom fram til som en sentral drivkraft i denne saken: Det å bli beskyldt for maktkamp var noe av det verste som kunne skje. Omtrent like skadelig som å bli anklaget for seksuell trakassering. Det ble et Svarteper-spill uten like, sier Kristin Skare Orgeret.
Deltakere i spillet var ifølge forfatterne daværende kvinnepolitisk leder, Anniken Huitfeldt, partisekretær Kjersti Stenseng, daværende sekretariatsleder på Stortinget, Hans Kristian Amundsen, nestleder Hadia Tajik, og etter en god stund
