- Visse artikler blir veldig mye lest. Expressen har en stor rekkevidde som hjelper oss å nå ut, sier hun.
Nye klimaredaksjoner
I disse dager er det flere som gjør som den svenske avisa. NRK har varslet at de skal starte en egen klimasatsing, med én nyhetsredaksjon på Marienlyst og én redaksjon i Bergen som går mer i dybden på klimasaker. Det meldte Medier24 i desember.
I Danmark har også avisa Politiken ansatt en klimaredaktør, Magnus Bredsdorff, som har en slags koordinerende rolle over klimastoffet i avisa, forteller han til Journalisten.
Emma Boëthius i Expressen sier at målet med redaksjonen er å drive folkeopplysning, forklare og nå ut til så mange som mulig.
- Tradisjonell vitenskapsjournalistikk treffer mennesker som allerede har en del bakgrunnskunnskaper. Vi prøver å nå alle, som er en morsom utfordring, sier hun.
Nært og konkret
Det betyr ikke at de ikke skriver om forskning, politikk, kompliserte rapporter eller klimaforhandlinger, men de prøver å finne det konkrete og nære som folk kan knytte til sin egen hverdag.
De vil gjøre stoffet så tilgjengelig som mulig, sånn at de ikke skriver over hodene på folk, forteller Boëthius.
Dette er eksempler på saker redaksjonen har laget:
Klassisk forbrukersak: «Hur kan jag tvätta kläderna mer klimatsmart?»
Partilederutspørring om klimapolitikk (video): «Partiledarna om klimatet»
Featurereportasje fra Papua Ny-Guinea: «Barnen på sjunkande ön»
Undersøkende sak om batteriavfall: «Hundratals ton batteriavfall dumpades i en svensk åker»
Intervju med klimaskeptikere: «De är svenskarna som ifrågasätter klimatkrisen»
Kollasj av forsidehenvisninger til klimasaker hos Expressen Skjermdump: Expressen
Vil unngå anonyme nyheter
Boëthius trekker selv fram flere av sakene over som gode saker for redaksjonen. Nyheter om Greta Thunberg er også bra stoff for dem.
- Vi forteller mye om Greta Thunberg. Det er en del av vår tid. Hun er god på å forklare og å få folk til å engasjere seg, så hun er naturligvis interessant for oss.
- Hva er det dere gjør konkret for å få klimastoffet til å bli mer folkelig?
- Vi stiller oss hele tiden spørsmålet: hva betyr dette for deg og meg? Noen ganger velger vi bort saker fordi de ikke er konkrete nok, sånn at vi ikke får anonyme og abstrakte nyheter, sier hun og legger til:
- Men ofte har jo saker en eller annen kobling til det hverdagslige livet. Vi prøver hele tiden å ha med mennesker i sakene, og å guide leserne gjennom teksten.
Knuse myter
Boëthius synes også det har vært viktig å intervjue svenske klimaskeptikere.
- Mange har valgt å ikke la dem høres, men vi ville la ekspertene møte dem.
Klimaredaktør Emma Boëthius i Expressen. Foto: Olle Sporrong / Expressen
Boëthius mener at klimaskeptikere ikke bare skal holde seg på sine egne arenaer, for eksempel på ulike blogger, sånn at argumentene og mytene ikke får stå uimotsagt.
- Vi vil hele tiden dekke alle aspekter. Vi har ingen egen agenda, vi vil bare fortelle om klimaspørsmålene på vår måte. Vi er jo journalister og ikke aktivister.
Klimajournalistikken skiller seg ikke fra annen type journalistikk, mener hun.
- Den er polariserende og uvanlig komplisert. Men det er viktig å behandle den som hvilken som helst annen journalistikk.
Dempe polarisering
For det er ikke sånn at debatten om klima og miljø er helt konfliktfri i landet som kåret «flygskam» til årets nyord i 2018, og dermed inspirerte norske debattanter og journalister til å klistra på «skam» etter både kjøtt, fly og olje.
- Prøver dere å dempe polariseringen?
- Ja, det ønsker vi, men vet ikke hvor mye vi kan påvirke den, svarer Boëthius.
Hun håper likevel at ved å lage god journalistikk, ved at sannhet, vitenskap og fakta skal nå ut til så mange som mulig, vil motvirke falske myter og dermed en økt polarisering.
- Når ulike problemstillinger ikke blir gransket ordentlig, er det alltid muligheter for oppblomstring av falske nyheter, sier hun.
- Engasjerer unge
Boëthius sier at klimadekningen i avisa har fått et løft etter at klimaredaksjonen ble dannet. Expressen har også skolert 400 av avisas journalister i klima, sånn at flere enn selve klimaredaksjonen skal kunne skrive om klima innenfor sine felt.
I den danske avisa Politiken er det klimaredaktør Magnus Bredsdorffs ansvar å koordinere klimasakene som skrives i de andre redaksjonene.
Klimaredaktør Magnus Bredsdorff i Politiken. Foto: Peter Hove Olesen / Politiken
- Jeg skal samle trådene. Stillingen min er et uttrykk for at klima inngår i så utrolig mange felt, sier han til Journalisten på telefon, etter å ha hatt jobben som klimaredaktør i bare noen dager.
Bredsdorff leder ingen redaksjon, men skriver selv om klima og skal ellers holde oversikt over klimadekningen til avisa. Bredsdorff tror ikke at hans nye stilling fører til mye mer klimastoff i Politiken.
- Det er en oppgradering, men først of fremst en erkjennelse av at stoffet finnes og at det er behov for system og prioriteringer, fortsetter han.
Bredsdorff forteller at det er stor interesse for journalistikk om klima i Danmark.
- I Danmark har debatten om innvandring blitt mer polariserende enn debatten om klima. Men det interesserer mange, selv om det ikke er så polariserende. Klima engasjerer særlig den unge generasjonen, som mange er opptatt av å nå.
Image-text:
Expressens klimaredaksjon (f.v): Matilda Nyberg, Filippa Rogvall, Emma Boëthius og Karin Sörbring
Foto Sven Lindwall / Expressen
