Norsk Skogbruk
15.12.2019
Det er disse dager 100 år siden Borregaard ble kjøpt hjem fra britisk eierskap, aksjekapitalen var fullt innbetalt og norske skogeiere satt som dominerende eiere i landets største industriarbeidsplass. Hjemkjøpet, som kjøpet av det britiske selskapet The Kellner-Partington Paper Pulp Co.
... Ltd er blitt kalt, fikk betydelige langsiktige konsekvenser både for Borregaard og for norsk treforedlingsindustri. Men først og fremst var dette skogeiernes inntreden på eiersiden i norsk treforedlingsindustri. Det ble starten på et vel 90 års sammenhengende eierskap til sentrale deler av industrien, og det gjorde skogeierne til en maktfaktor i norsk industri helt til oljealderen satte inn.
KONSESJONSLOVEN SAMLER SKOGEIERNE
Men det var ikke gitt at det skulle gå slik. Skogeierne var ingen ensartet gruppe. Det er blitt sagt at på denne tiden var det eneste skogeierne hadde til felles, var at de eide skog og hadde tømmer å selge. Konsesjonslovsaken var i et tiår den altoverskyggende saken så vel lokalt som nasjonalt. Den splittet industrien, førte til bitter politisk strid, men den samlet skogeierne. Og det er konsesjonslovene som lurer bak når de første kontaktene blir tatt med Kellner-Partington om salg. I Olav Nergård (se egen rute) hadde skogeierne fått en mann som både var prinsippfast, kjente skogen ut og inn og var vel ansett i industrien (skogeier, industrieier, betinger på Borregaard). Han hadde politiske kontakter helt til topps, og satt på Stortinget for Venstre, sammen med senere statsminister Gunnar Knutsen, en viktig alliert under hjemkjøpet. Som formann i Norges Skogeierforbund ble Nergaard skogeiernes leder i kampen om Borregaard i 1917. Samlingen i en landsdekkende forening i 1913 hadde vært en milepæl for skogeierne. Diskusjonen om konsesjonslovene gikk høyt i alle kretser av Skogeierforbundet. Og dem var det mange av. Det var rene vårflommen i etablering av skogeierlag i perioden fra 1905 til 1913. Bare i Drammensvassdraget og Mjøs-regionen var
Gå til medietKONSESJONSLOVEN SAMLER SKOGEIERNE
Men det var ikke gitt at det skulle gå slik. Skogeierne var ingen ensartet gruppe. Det er blitt sagt at på denne tiden var det eneste skogeierne hadde til felles, var at de eide skog og hadde tømmer å selge. Konsesjonslovsaken var i et tiår den altoverskyggende saken så vel lokalt som nasjonalt. Den splittet industrien, førte til bitter politisk strid, men den samlet skogeierne. Og det er konsesjonslovene som lurer bak når de første kontaktene blir tatt med Kellner-Partington om salg. I Olav Nergård (se egen rute) hadde skogeierne fått en mann som både var prinsippfast, kjente skogen ut og inn og var vel ansett i industrien (skogeier, industrieier, betinger på Borregaard). Han hadde politiske kontakter helt til topps, og satt på Stortinget for Venstre, sammen med senere statsminister Gunnar Knutsen, en viktig alliert under hjemkjøpet. Som formann i Norges Skogeierforbund ble Nergaard skogeiernes leder i kampen om Borregaard i 1917. Samlingen i en landsdekkende forening i 1913 hadde vært en milepæl for skogeierne. Diskusjonen om konsesjonslovene gikk høyt i alle kretser av Skogeierforbundet. Og dem var det mange av. Det var rene vårflommen i etablering av skogeierlag i perioden fra 1905 til 1913. Bare i Drammensvassdraget og Mjøs-regionen var
