Likevel oppgir hele 75 prosent at de trives veldig godt eller ganske godt i frilanslivet.
Dette er noen hovedfunnene i den ferske frilansundersøkelsen, signert førstelektor Anders Graver Knudsen fra Oslomet og førsteamanuensis Birgit Røe Mathisen fra Nord universitet.
- Hvis man opplever arbeidet sitt som meningsfullt, veldig viktig og brenner for det, så godtar mange litt dårlige kår. Da kan det være en utfordring for de som forsøker å gjøre noe med disse dårlige vilkårene, sier Knudsen.
Tjener lite og tar seg ikke ferie
Funnene viser at det er en stor bredde blant norske frilansere. Det er både de som tjener godt over én million kroner i året og de som nesten tjener ingenting.
Men over halvparten av respondentene oppgir at de tjener under 250.000 kroner på livet som frilanser. Dette tallet inkluderer også de som har inntekter ved siden av.
Hvis man kun ser på de som lever 100 prosent av frilansarbeid, så oppgir 1 av 5 at de har en inntekt under 250.000 kroner i året.
Den norske bransjelønnen for journalister, som inkluderer grunnlønn og ulempetillegg, ligger på 620.671 kroner. Kun 22 prosent av frilanserne ligger over bransjelønnen, ifølge rapporten.
147 av respondentene, eller 35 prosent, oppga at de jobbet 100 prosent som frilansere. Graf fra rapporten om Frilansundersøkelsen 2019.
De fleste fast ansatte journalister har også krav på fem ukers ferie gjennom tariffavtaler. Men over halvparten av frilanserne tar seg kun ferie i under tre uker årlig.
1 av 5 tar seg kun råd til maks én uke ferie og mange av dem oppgir at de ikke kan telle feriedager i uker, ifølge undersøkelsen.
Graf fra rapporten om Frilansundersøkelsen 2019.
- Ikke reell frihet
Mange oppgir også at de tar på seg oppdrag de egentlig ikke har tid til, og sier at frilansarbeidet spiser av fritiden uten at de helt har kontroll på det.
- I praksis gjør de økonomiske vilkårene at den økonomiske friheten blir ganske begrenset. Frilansere tør ikke si nei til oppdrag, selv om de har mer enn nok å gjøre. Hvis det kommer forespørsel om ett til oppdrag, så vet ikke frilanseren hva som skjer neste uke. De tenker at «takker de nei til det her, så blir de kanskje ikke spurt neste gang». Så derfor tar man på seg mer enn hva man egentlig klarer, sier Mathisen.
- Det viser at friheten ikke alltid er like reell, konkluderer hun.
I tillegg til lav lønn, lite tid og lite ferie, er det flere funn ved undersøkelsen som kan gi tegn til bekymring. Mange frilansere har ingen inntektsbuffer for dårligere tider, og hele 2 av 3 frilansere har for eksempel ikke investert i privat sykeforsikring eller opprettet en egen pensjonsordning.
- Jeg ble overrasket over at vilkårene er så dårlige for mange frilansere. Den økonomiske situasjonen er dårlig og mange har ikke sikkerhetsrammer rundt virksomheten, sier Knudsen.
Undersøkelsen har en god spredning aldersmessig og de fleste respondentene er i alderen 30 til 60 år. 70 prosent har høyere utdanning og opplever høy faglig tilfredsstillelse.
Tross elendige vilkår for mange, så opplever hele 75 prosent av respondentene i undersøkelsen at de trives ganske godt eller veldig godt i jobben som frilanser.
Men akkurat det overrasker ikke forskerne.
- Hovedfunnet er motstriden mellom at frilanserne på den ene siden er veldig fornøyd og trives godt, samtidig som de har veldig dårlige vilkår. Det er et paradoks som ofte blir trukket frem og som vi kjenner igjen fra andre studier på området, sier Mathisen.
Den høye andelen av frilansere som trives i yrket speiles gjennom hele inntektsskalaen, fra de som tjener under 250.000 kroner i året til de som tjener over én million.
Arrangerer debatt
Mathisen og Knudsen skal presentere hele rapporten onsdag 25. september under Frilanskonferansen 2019. Konferansen er i regi av Fritt Ord, NJ Frilans, Norsk kritikerlag og Pressefotograferens klubb.
Her vil det bli to paneldebatter om «Fremtidens frilansmarked» og «Vilkår for frilansere som leverer til små redaksjoner», blant annet med utgangspunkt i frilanssatsene.
- Det prinsipielle spørsmålet vi må stille oss er: Hvilken betydning har disse dårlige vilkårene for journalistikken på sikt. For eksempel blir frilanserne spurt om de ser for seg å jobbe i bransjen i fremtiden, gitt vilkårene de jobber under i dag. Det oppgir nesten halvparten en usikkerhet for egen fremtid. Det er ganske mye, sier Knudsen.
- Hvis du får en bransje hvor frilanserne står veldig kort i jobben, eller det er en veldig høy turnover, så vil det påvirke journalistikken, produktet og ha en betydning for journalistikkens rolle, fortsetter han.
Image-text:
Mange frilansere oppgir at de tar på seg oppdrag de egentlig ikke har tid til. Illustrasjonsfoto: Lise Åserud, NTB scanpix
